Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Phlake som UKAs artist image

Phlake som UKAs artist

Det er lenge siden Klubben har vært så frodig og sensuell.

Anmeldelse

Scenen på klubben er denne uken blitt til en jungel av grønne planter i ekte HAY-2017-katalog-stil. For den danske duoen Phlake har satt i gang det nye konseptet UKAs artist, og det er lenge siden Klubben har vært så frodig og sensuell.

Forsangeren Mads var ikledd en mørk caps og shorts, og han hoppet omkring blant alle instrumentene. Han danset seg gjennom rytmene med en god dose av de klassiske håndbevegelsene som vi ser så mye av i R&B-verden for tiden (les Unge Ferrari). Produsenten Jonathan hadde på seg en tidsriktig adidas-jakke. Alt var veldig dansk. Duoen var i godt selskap av en trommeslager, gitarist og bassist som fylte den intime scenen på klubben.

De spilte en god blanding av de gamle låtene fra debutalbumet og de nye. De nye låtene ble framført med en like stor sikkerhet som de eldre, godt innøvde. Låtene av rolig og mer up-beat type spiltes som regel om hverandre, som skapte en fengende diversitet og aldri et kjedelig øyeblikk i en konsert som lett kunne blitt dominert av for mye «pusemusikk». På flere av låtene ble god mengde autotune brukt, og det fungerte så utrolig bra med de oppjazzete elementene som vanligvis ikke er der på albumversjonene.

På et punkt i konserten opplevdes det hele som en vennskapelig og lav-tærskel jam med en lo-fi-gitarsolo under den nye låta «Kerosene», som målbandt selv en jente som vanligvis hater gitarsoloer. Følelsen av jazz-jam eskalerte i det den glisende bassisten kjørte i gang en rå solo som han tok tilsynelatende lekende lett på. Bassisten satte et mer funky preg over alle låtene, og de jazz-aktige elementene han tilførte konserten bak alle plantene var avgjørende for hele opplevelsen.

Stemningen i Klubben denne kvelden var upåklagelig, og publikum, som hovedsakelig besto av tilsynelatende nyforelskede par, elsket Mads’ lekende scenetilværelse. Et gjennomgående tema i låtene er utvilsomt det seksuelle og de utnevnte «bolleprinsene» spilte suksessfullt på den intime atmosfæren og de forelskede: For så mye klining og klisterdans har jeg ikke sett i klubben før. Men, deilig var det.