UKA-17: Jubileumskavalkaden

UKA har med sin jubileumskavalkade lagt lista høyt, og de leverer!

Publisert Sist oppdatert

UKA-17

UKEsjef Martin Næss satte standarden i det han avbrøt sin sedvanlige velkomsttale, og heller ga en uhøytidelig, litt fjåsete, og fantastisk morsom showintroduksjon.

Deretter kom sangerne opp på scenen, smilte og proklamerte kjapt at de nå skulle presentere 100 år med UKErevy på bare ett minutt. Det gikk fort, med opptil flere stikk til Under Dusken, og med relativt få konkrete UKEhendelser. Så gled det hele rett over i den nokså nye klassikeren «Flybussvise». Dette er en sang jeg siden 2013 alltid har hatt surrende i hodet fra det øyeblikket jeg lander på Værnes. Selv om jeg har et sterkt forhold til originalframførelsen på trøndersk, satte kavalkaden inn støtet fra første tone med en ny vri på bergensk, med mandig røst. En slik egen vri på en gammelny sang ga frisk pust og var svært velkomment. Jeg kan tenke meg at mange gammelnye studenter var enige.

Les også: Man får ingen tips til gode suppeoppskrifter på Supperevyen, men man får servert et sceneshow fylt med sjarm, glede, og en god dose revyhistorie

Kavalkaden fortsatte i et veldig behagelig tempo som aldri virket forhastet, men som likevel var svært effektivt og ga god flyt. Dette var noe helt annet enn en revy med kostyme- og sceneskift og sketsjer mellom sangene.

Det ble, som lovet, bragt fram legendariske sanger mange nok bare har hørt navnet på. Sanger man til vanlig bare har hørt en forfyllet medstudent nynne på kom plutselig fram i full vigør, og andre man har hørt som allsang, slik som «Hjemve» og «Vi har vår egen lille verden», framsto i en helt annen og mye klarere drakt da de ble framført i denne konteksten. «Drikkevisemedley» gjorde en god jobb med å tilfredsstille de fleste med god stemning fra fem tiår. Nær sagt alle sang med på «Vi løser det over en øl», og jeg kan se for meg at den vil nå nye høyder på midnattsforestillingene! Det var generelt veldig gøy hvordan man har klart å finne fram og framheve dagsrelevans på både ventede og uventede steder. «Mitt valg» fra 2009 framstår på en litt annen, men slett ikke feil, måte etter høstens valg og man klarer ellers å sende stikk til både NTNU-fusjon, økonomi og UKA i seg selv.

«Pyroman» fra 1969 er i seg selv et kjempestikk til byplanlegginga og rivningsiveren i Trondheim på den tida. Kritikken er på et vis også relevant i dag, men jeg har tidligere ikke helt skjønt hvorfor akkurat denne sangen har blitt så legendarisk som den har blitt. Svaret fikk jeg på kavalkaden, da Henriette fra Studentersamfundets interne teater gjorde en kjempefigur som kommunal pyroman, med en mimikk og vigør som gjorde innslaget til kavalkadens desidert morsomste. Nummeret ble understreket av brølende latter og stående applaus fra publikum.

Les også om UKAs 100 år: Frivillig engasjement, økonomisk overskudd og UKEfølelsen gjennom et århundre

Showet ble avsluttet med «Trondheimsvisemedley», som var både vakkert og fjollete, som det skal være. Også her har man funnet fram en variert og fin sammensetning med gode overganger og fungerende dynamikk. Den er imidlertid satt sammen av relativt nye sanger, men det kan enkelt tilgis når Hjemve ble framført som eget nummer. Jeg sitter igjen med å ikke savne noenting annet enn «Nu klinger» som et punktum, men den hører jeg vel nok av ellers under UKA, og melodien ble brukt som kort vignett mellom innslag.

Den minimalistiske kulisse- og effektbruken fungerer i alt veldig godt og gir ikke, takket være skuespillerprestasjonene, noen følelse av at showet er hverken forhastet eller underprioritert. Den tillater dessuten det gode tempoet som varer fra ende til annen. Det ikler dessuten det hele med en uhøytidelig stemning, og det blir vanskelig for en UKEentusiast med lang fartstid på Samfundet å bedømme noe som røsker så grundig i nostalgihjertet som noe annet en helt fantastisk bra.

Les også anmeldelse av byggeprosjektet: Du får gode drinker, snobbete atmosfære, men litt sprikende konsept på nyoppussede Selskapssiden

UKAs jubileumskavalkade er en fin oversikt som et dyktig band og kompetente skuespillere gjør en kjempejobb med å binde sammen. Forskjellige låter fra helt forskjellige tider framføres med liv og lyst og i sammenheng uten å ta fra dem sin egenhet og tidsånd.

Powered by Labrador CMS