Dansbart og deilig

Dansk dynamitt stappfull av energi overbeviste under hennes første Trondheimsbesøk.

Publisert Sist oppdatert

UKA-17

Den danske artisten Soleima inntok Knaus på Studentersamfundet i går. I tråd med flere av artistene Knaus har booket til årets UKA er ikke Soleima et navn som ligger fremst på de fleste norske tunger. Dama fra København startet først i et Wu Tang Clan-inspirert hiphop-kollektiv ved navn Fødeklinikken, før hun i 2015 begynte å fokusere på solokarrieren. Etter sin populære opptreden på Roskilde var det nå duket for Soleimas første konsert i Trondheim.

En tydelig gira og smilende danske entrer et relativt fullt Knaus og drar i gang med den seige og tidvis smurfestemmefylte låta «Once was». Med seg har hun både gitarist og trommis. Med sin ekstremt særegne vokal makter Soleima å fortelle en ganske trist historie om usikker kjærlighet og hengivenhet til en person som ikke gir uttrykk for å føle det samme. Det som imponerer er måten hun gjør det på. Det er med en energi og en givervilje til publikum som må applauderes. I etterkant av låta forteller Soleima at dette er deres første konsert i Trondheim og hun viser tydelig at dette er noe hun har sett fram til.

Igjen får vi servert en snodig herlighet av ei låt i «Cracks». Dette er en mer håpefull sak da «There’s cracks in the ceiling» skal få oss til å innse at det faktisk er lys i enden av den elendigheten mennesker har en tendens til å rote seg inn i. Det er nesten vanskelig å sette fingeren på hva det er med Soleimas formidlingsevne. Hun greier å fortelle historier om alvorlige temaer med en energisk tilstedeværelse. Vokalen er ulik det meste jeg har hørt før, og den fungerer som bare det.

Tidvis er lydbildet særs omfattende. Å plassere Soleima i en sjanger er en oppgave jeg ikke tør å ta på meg. Her er det ekstremt mange samtidige uttrykk, og vi møter et sammensurium av både synther og tidvis kraftig bass. Et bredt spekter av lyder beveger seg til stadighet i bakgrunn, og jeg tror ikke jeg banner i kirken hvis jeg aner et hint av tropiske vibber her. «Mascarade» synges med et rart, elektronisk og hest filter mens bassen slår i brystet. Det hele gjøres med en herlig tilstedeværelse, og det er ingen tvil om at Soleima stortrives på scenen.

Danskens mest streamede låt «Breathe» er kanskje kveldens høydepunkt. Som følge av Soleimas trollbindende sceneopptreden danses det kraftig på Knaus. Låta som handler om at en skal stikke av fra hverdagens kvelende hender ser på alle mulige måter ut til å få gjennomslag i det smilende Knaus-publikummet. Ifølge Soleima er dansing noe som gjør henne ekstremt glad.

Glede er også følelsen jeg sitter igjen med etter torsdagens Knaus-konsert. Å få et såpass komplekst lydbilde til å fungere står det respekt av. Soleima har fått til noe her. Det er særeget, det er mangfoldig og ikke minst er det bra. Det ligger en styrke i vokalen, selv om det tidvis var elektroniske og autotune-pregede innslag. Og med en slik tilstedeværelse, energi og glede på scenen kan en ikke annet enn å la seg rive med.

Powered by Labrador CMS