Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Menneskets mørkeste  avkroker image

Menneskets mørkeste avkroker

Den mye omtalte Netflix-serien Mindhunter setter kniven på strupen til både karakterene og seerne.

Mindhunter, basert på boken av tidligere FBI-agent John Douglas, dykker ned i de dype, mørke avgrunnene i det menneskelige sinn. Serien, skrevet av Joe Penhall, tar for seg hvordan to FBI-agenter sent på 70-tallet studerer en ny type kriminelle og definerer det store, skremmende begrepet «seriemorder». Serien fanger seernes interesse allerede fra første scene og presenterer en unik handling som både fenger og forskrekker publikum. Agentene Holden Ford og Bill Tench er på ingen måte de perfekte partnerne, men med Fords unge entusiasme og Tenchs mangeårige erfaring, er det likevel et partnerskap som fungerer overraskende bra fra første stund. Forholdet bringer en bra dynamikk med en god blanding av tidvis humor og en voksende gjensidig respekt som gjør hele plottet litt mer virkelighetsnært.

Bak enhver sterk mann står en enda sterkere kvinne, og selv om dette er en serie hvor den største andelen av karakterer som ikke er mordoffer er menn, er en av de mest interessante karakterene psykologiprofessoren Wendy Carr. Hun er en kompleks og mangesidig karakter som bringer en ny type dynamikk i partnerskapet til Tench og Ford. Hennes erfaringer og resonnementer blir ofte lagt fram på et vis som også drar seerne dypere inn i Mindhunter-universet.

Mindhunter, med sitt psykologiske særpreg og degenererende psyke hos karakterene, kan på sett og vis fungere som en forløper til alle serier som tar for seg seriemordere. Det er i denne serien at historien bak ordet seriemorder kommer for dagen. For å finne ut hvordan en seriemorder tenker, må man snakke med en… eller førti.

Ed Kemper er en syk, syk mann. Seernes første møte med serie-morderen er preget av en mørk og skremmende ondskap som de fleste har vansker for å forstå. Selv om dette utspiller seg på en skjerm, sitter man fortsatt igjen med et ubehag og vissheten om at slike mennesker faktisk ikke bare er fiksjonelle. Det er akkurat det dette serien handler om. Hvordan fungerer egentlig disse menneskene, og hvorfor gjør de som de gjør? Er de født slik, eller var det ytre omstendigheter som gjorde dem til de monstrene vi får møte i Mindhunter?

Dette er en serie som går dypt inn på mentaliteten til særdeles syke mennesker, men det mest interessante er kanskje hva det gjør med tilsynelatende normale mennesker. Hvordan det å tilbringe for mye tid rundt sadistiske mordere påvirker heltenes egen psyke. Det er en gjennomgående god flyt, et interessant plott og komplekse karakterer som gjør at denne serien blir så overdrevent mørk og gjennomført bra. Med scener som ved første øyekast ikke har noe å gjøre med resten av plottet, bygger serien opp fra episode til episode rundt et større spenningsmoment som hinter til en enda mørkere andre sesong. Det er nesten så man får lyst å replikere intervjuene med de skrekk- inngytende seriemorderne selv, bare for å få den virkelige opplevelsen.