Fra oktoberrevolusjonen til revolusjon i dag

Tekst: Kenneth Fuglemsmo, Aktivist for Tjen Folket

Debatt

I verden i dag produseres det nok mat til alle mennesker. Likevel har en milliard mennesker for lite mat. Hvert år sulter flere titalls millioner mennesker i hjel. Folk dør ikke fordi det er for lite mat eller for mange mennesker - de dør fordi de er fattige. Mat er ingen menneskerett i en kapitalistisk verden.

I verden i dag, vet alle at mennesker forsøpler og forurenser. Det er hevet over enhver tvil, at forurensing fører til avskoging, dårlig luft, skittent vann, forgiftning, sykdom og at mange arter dør ut. Likevel fortsetter det. Kapitalismen trenger vekst. Kapitalistisk vekst dreper sakte men sikkert miljøet på planeten vår.

Les kritikken: – Tjen Folket er en ekstremistisk, voldsforherligende organisasjon alle fra FrP til Rødt bør kunne fordømme uten forbehold

Kapitalismen er ikke det eneste alternativet. Men det finnes ikke mange alternativer. Kapitalismen er en måte å organisere på, der varer produseres for å selges og kjøpes. Målet for den som selger, er å få solgt med fortjeneste. I alle sine forskjellige farger, kommer alle parti til å opprettholde dette systemet.

Det eneste alternativet til kapitalisme, er kommunisme. Et system der fellesskapet rår over alt som er viktig i samfunnet. Der alle arbeider etter evne og får etter behov. Det som driver fram endringer i samfunnet er først og fremst klassekamp. Den eneste klassen som kan innføre kommunismen er proletariatet - den moderne arbeiderklassen. For å innføre den må de først opprette sin egen arbeiderstat. Sovjetunionen var verdens første arbeiderstat.

Det røde Sovjetunionen rystet verden i sin grunnmur. Tjen Folket løfter fram Sovjet som et eksempel til etterfølgelse og ett pionérarbeid vi må lære mye av. Noe av betydningen kan oppsummeres i fem punkter:

Sovjetunionen var verdens første arbeiderstat, i verdens største land i areal. Den var et bevis på at proletariatet kan ta makta selv, og ikke er avhengig av kapitalistene.

Sovjetunionen ble en rød base for verdenskommunismen. Den ledet oppbyggingen av en internasjonal kommunistisk organisasjon og nye kommunistpartier over hele verden.

Sovjetunionen var en festning mot fascismen. Spanias eneste allierte mot Franco og igangsetter av væpna motstand i Norge mot okkupasjonen. Den seiret over Hitler-Tyskland og ble verdens fremste befrier. Det var den røde hær som åpnet portene til Auschwitz og stoppet historiens største folkemord. Sovjetunionen opprettet den sosialistiske samlingen av sosialistiske og folkedemokratiske land og støttet revolusjoner i de koloniserte landa. De støttet frigjøringen av Kina fra Japan, India fra Storbritannia, Vietnam fra Frankrike og USA og så videre.

Sovjetunionen bygget sosialisme i tretti år (fra 1922 til 1956), og ga oss rike erfaringer fra industrialisering, kollektivisering og sosialistisk planøkonomi.

Les også: 100 years after the October Revolution, a new generation of Russians feel ambivalent about its legacy.

Det finnes i dag ingen stater der virkelige kommunistpartier sitter med makta. Men sulten, krigene og miljøødeleggelsene viser tydelig at vi trenger det. Kommunismen er svært ung. Kapitalismen brukte 500 år på å bryte gjennom. Kommunismen har bare kjempet for sitt gjennombrudd i knapt 150 år.

Kommunismen er ung, og den lever! Den lever der folk drømmer om mer enn dagens urettferdighet. Den lever der folk gjør motstand mot undertrykking. Den lever i jungelen i Filippinene. Den lever i indiske slumbyer, på verdens tak i Nepal, i klassekampen i Sør-Afrika, Marokko, Tyrkia og Peru. Og kommunismen lever til og med i vårt eget fredelige, styrtrike og perifere Norge.

Noe av årsaken til dens appell - er at russiske arbeidere og bønder reiste seg i 1917 og tok makten gjennom revolusjonær krig, for å gi folket noen svært enkle ting som kapitalismen fortsatt ikke klarer å gi til verdens folk: fred, jord og brød.