Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article – Jeg tror ikke det er sunt å bruke cannabis, men man bør kunne snakke om det image

– Jeg tror ikke det er sunt å bruke cannabis, men man bør kunne snakke om det

Ny forskning viser at en av fire nordmenn har prøvd cannabis. Brukeren «Michael» og den tidligere dealeren «Mulle Mekk» forteller om stigmatisering og normalisering.

Det er over 80 år siden filmen Reefer Madness kom for å skremme oss fra å bruke cannabis. Noen mener at cannabis tar oss vekk fra Guds lys, mens andre mener det fører oss til paradis. Uansett hva man mener er jazztobakk blitt mer vanlig enn før.

En undersøkelse utført av Yougov på vegne av Rustelefonen viser at en fjerdedel av Norges befolkning har prøvd cannabis. Andelen er størst i aldersgruppen 21-25 år, hvor 29 prosent har prøvd det. Seksjonsleder Sturla K. Naas Johansen ved Rus-telefonen er ikke overrasket over resultatet.

– Undersøkelsen bekrefter antakelsen om at det har blitt ganske vanlig å prøve det, og at det ikke lenger er så mye stigma forbundet med det å ha prøvd en eller flere ganger.

Selv om undersøkelsen viser at flere har prøvd cannabis, så er tallet på dem som bruker det jevnlig i aldersgruppen 21-25 år, kun fire prosent. En av dem som befinner seg blant disse fire prosentene er «Michael». Michael er forsiktig og tilbakeholden. Han forteller at han ikke er overrasket over at så mange har prøvd det.

– Cannabis har blitt stuerent, det har blitt normali-sert. Jeg har personlig ikke opplevd at noen har reagert negativt på at jeg røyker. Men miljøet man er i og hvem man er med har så klart mye å si.

Les også: Maren røyker cannabis hver dag, bruker MDMA i helgene, og har B i snitt. Er det mulig å balansere narkotika med studier?

Populærkulturens påvirkning

Cannabis har blitt en sterk del av populærkulturen i alt fra musikk til film. I tillegg har flere høyprofilerte offentlige figurer, som tidligere statsminister Jens Stoltenberg og tidligere president i USA Barack Obama, innrømmet at de har prøvd dopet. Rap- og popmusikk er mettet på dopsymbolikk. Johansen tror at når ungdom konsumerer kultur som er positiv til cannabis er det med på å gjøre dem vennligere innstilt til å prøve det selv.

– Dette har nok bidratt til å fjerne stigmatiseringen og har i større grad normalisert utprøving, sier Johansen.

Michael sier seg delvis enig i at populærkulturen er med på å påvirke hva unge mennesker tenker om rusmidler som hasj og marihuana, men han påpeker at det ikke er et nytt fenomen å høre artister synge om dop.

[ image ]
Foto: Jonas Halse Rygh
FORANDRING: «Michael» tror folk er mer positive til cannabis nå enn før, men at det vil ta tid før det blir avkriminalisert.

– Jeg er et 90-talls-barn, så jeg har nok blitt påvirket av rappere og andre musikere. Cannabis har vært i populærkulturen lenge, helt siden 60-tallet, men det har blitt et mer positivt fokus på det. Det har gjort at folk er blitt vennligere innstilt til cannabis, sier Michael med en alvorlig tone.

– Så lenge man ikke skader noen andre enn seg selv mener jeg at det ikke bør være noen forbud mot det. Man burde være ansvarlig for eget rusbruk.

«Michael»

Måten populærkulturen framstiller og stereotypiserer cannabisrøykere har endret seg gjennom årene. I motsetning til hvordan cannabisbrukere ble framstilt i Reefer Madness, har dagens kritikere endret fokus, og det er nå få som tror at det er noen direkte sammenheng mellom cannabisrøyking og blind vold. I stedet for psykopater, blir de nå framstilt som sympatiske antihelter. De er dumme, men har gode hensikter. Filmer som den moderne kultklassikeren The Pineapple Express har vært med på å framstille cannabisbrukere som ofre som blir jaget av lovens lange arm.

Legaliseringsdebatten

Når cannabis blir tatt opp i media blir det ofte stilt spørsmål om hvorvidt Norge bør legalisere, avkriminalisere, eller bevare status quo. I 2001 valgte Portugal å avkriminalisere all narkotika. Om du blir tatt med mindre mengder får du derfor ikke fengselsstraff. I stedet vil du bli stilt for en avskrekkingskommisjon som består av en advokat, en lege, og en sosial-arbeider.

Kommisjonens hensikt er å avgjøre om man trenger behandling eller rehabilitering. Det endrer rusproblematikken fra et rettslig problem til et sosialt og helsemessig problem, og det er en ny måte å bekjempe rusproblemene i samfunnet. Det er ikke ment som et tiltak mot narkotikahandelen, men som et tiltak for rehabiliteringen. Michael tror ikke at Norge vil følge etter.

Cannabis

-- Felles betegnelse på marihuana, hasj og cannabisolje, som er ulike foredlingsmåter av cannabisplantene, hovedsakelig Cannabis sativa og Cannabis indica..

-- Har en gruppe virkestoffer som fester seg til reseptorer i nervesystemet og immunforsvaret. De to viktigste virkestoffene i cannabis er THC og CBD. THC utløser rus, mens CBD har blitt knyttet til egen-skaper for å dempe de uønskede virkningene cannabis som nedsatt hukommelse, psykotiske symptomer og angst.

-- Verdens vitenskapelige miljø strides om konsekvensene av cannabisbruk. Økt sannsynlighet for kronisk psykose anses som den mest alvorlige følgen av bruk, men er i dag ikke godt nok dokumentert. Det er bevist at cannabis kan gi akutte psykoser, angstopplevelser og panikk­anfall.

-- Hasj er seige brune klumper eller brikker som kommer fra cannabisplantens plante- saft, kalt harpiks. Harpiksen blir mekanisk behandlet for å isolere de THC-rike plantedelene. Dette er den vanligste foredlingsmetoden av cannabis i Norge.

-- Marihuana er tørket plantemateriale fra plantens THC-rike områder. Den nest mest brukte varianten av cannabis i Norge.

Kilde: Anne Line Bretteville-Jensen Hva vet vi om cannabis (2013)

– Jeg tror ikke det kommer til å skje med det første. Vi er en nasjon som lener oss litt tilbake og beskuer verden. Det går litt tregere her i nord. Vi ligger jo som regel en god del år etter på sånne saker, sier Michael tankefullt, før han litt usikkert legger til:

– Jeg kan se for meg at det er sannsynlig at Norge følger etter når flere av de andre landene i Europa adopterer lignende tiltak.

Lovens legitimitet

«Mulle Mekk» er tidligere student ved NTNU og dealer cannabis som fritidssyssel. Han startet å røyke for et par år siden som et middel mot søvnproblemer. Han mener at når mange nok tenker at cannabis bør avkriminaliseres, vil politikerne til slutt følge etter, og det vil skje en lovendring.

– Jeg tror ikke det er sunt å bruke cannabis, men man bør kunne snakke om det, forteller han.

Selv om populærkulturen er med på å gjøre nordmenn vennligere innstilt til cannabis, tror han at folk vil bli mer positive med en gang det har blitt legalisert eller avkriminalisert.

– Folk flest har automatisk et fiendtlig syn på de som bryter loven, inkludert cannabisbrukere, sier han, før han skyter inn at dette kanskje ikke alltid vil være tilfelle.

– Om det blir normalisert nok vil ikke folk se på det som et lovbrudd, og da tror jeg lovene vil endre seg.

Les også: Flere dropper dealeren på gatehjørnet. «Jonas» er en av dem som kjøper sin daglige rus fra nettstedet Evolution.

Reelle bivirkninger

Rustelefonen påpeker at selv om cannabis blir legalisert, er det fortsatt et rusmiddel med reelle bivirkninger.

– Hyppig bruk av cannabis over tid kan medføre både avhengighet og diverse skadevirkninger. Et høyt forbruk vil blant annet kunne medføre svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og innlæringsevne, forteller Johansen.

Michael mener at de negative bivirkningene som kommer med bruk av cannabis ikke er et godt nok argument for å holde det ulovlig.

– Så lenge man ikke skader noen andre enn seg selv mener jeg at det ikke bør være noen forbud mot det. Man burde være ansvarlig for eget rusbruk. Ringvirkninger på samfunnet er veldig viktig, og cannabis gjør ingen betydelig skade på andre enn den som bruker det, sier han, og fortsetter forsiktig:

– Om man driver med cannabis har det jo så klart litt påvirkning på samfunnet rundt deg, men det er bare småtteri sammenlignet med alkohol. Det tas så mye hensyn til alkoholbruk og folk aksepterer det, kun fordi det er en «kulturgreie».

[ image ]
Foto: Jonas Halse Rygh

Røykere er vanlige personer

Selv om populærkulturen har fjernet litt av tabuet rundt det å drive med cannabis, mener Michael at den også har vært med på å lage en vrangforestilling om hvordan miljøet er. Han forteller at selv om han har en vennekrets som driver med cannabis, så er det ikke det som definerer dem.

– Jeg ville ikke kalt miljøet jeg er i for et hasjmiljø. Det er ikke cannabis som er hovedfokuset, det er mer en liten detalj i bakgrunnen, sier han.

Michael forteller videre at mange han møter tenker at de som driver med cannabis er folk som har havnet litt på utsiden av samfunnet. Selv oppfatter han ikke røykere slik, men heller som helt vanlige personer.

– Første gang jeg prøvde var jeg på en vanlig fest. Plutselig bare dukket det opp, snek seg inn og ble normalt. Det er mest på fest at jeg røyker, gjerne sammen med alkohol. Det er kanskje sånn at man ikke burde blande de to, men sånn er det bare, sier Michael og ler.

Avhengighet

Mulle Mekk prøvde å slutte å røyke, men da innså han at han var avhengig. I den første tiden gikk han flere dager uten søvn, fordi han ikke fikk sove uten å ha røyket.

[ image ]
Foto: Amalie Hoff Ludvigsen

– Jeg skjønte at jeg hadde fornektet avhengigheten min. Jeg antar jeg blir lett avhengig, forteller han lattermildt.

Han tror at et forbud gjør mer skade enn nytte siden det stempler folk som trenger hjelp som kriminelle, i stedet for pasienter, og på denne måten heves terskelen for å søke hjelp fra helsepersonell.

– Jeg tror mange avhengige føler seg isolert, og ikke som en del av samfunnet. De blir veldig sårbare, noe som kan føre til mer misbruk, sier han.

Han forteller om hva han mener er en ond sirkel av avhengighet, som stammer fra hvordan samfunnet behandler mennesker som sliter med dopavhengighet.

– Mennesker med psykiske lidelser som sinnssykdommer, stress og traumer har lett for å ty til dop, sier han.

Han forklarer hvor fristende det kan være å kompensere for mangelen på «belønningskjemikaler» i hjernen ved å bruke rusmidler som øker dopamin-nivået. Igjen understreker Mulle Mekk at de som ønsker å få hjelp eller behandling møter stigmatisering fra andre mennesker, og i verste fall straffeforfølging.

– Å bli stemplet som en cannabisbruker av rettsvesenet er en utrolig kjip ting, og er noe som vil følge deg i lang tid, sier han.

Les også: Undersøkelse viser at kun 27 prosent av studenter vil legalisere cannabis.

Tomhetsfølelsen

Mulle Mekk forteller at mange, sånn som han selv, velger å heller ti stille om problemene sine ettersom de vet at man risikerer straff i form av bøter eller fengsel. Han mener dette fører til at man kan falle utenfor samfunnet, uten en plass og uten å gjøre nytte.

– Når man ruser seg forsterkes denne tomhetsfølelsen når rusen avtar, og den onde sirkelen fortsetter.

Han mener at noe av det viktigste for folkehelsen er at folk blir opplyst om den problematiske syklusen av rusmisbruk. Det er ikke bare et svart-hvitt problem. Avhengighet er den ubehagelige kjernen til problemet.

– Avhengighet er en sykdom som ikke vil forsvinne kun ved å ta vekk dopet fra brukeren. En person som har en form for mangel vil prøve å reparere dette med andre ting, som mat, videospill eller andre typer for dop. Det eneste man vil er å føle seg bra, akkurat som alle andre.