Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Skal bli Nordens beste studieby - også for internasjonale studenter image

Skal bli Nordens beste studieby - også for internasjonale studenter

Kun en fjerdedel av Trondheims internasjonale studenter omgås norske studenter daglig. Har Samfundet skylda?

Under konferansen «Creating global students» var det bred enighet om at integreringen av internasjonale studenter må forbedres. Det var imidlertid uenighet om hvilke tiltak som er mest effektive, spesielt når det kommer til hvorvidt skillet mellom den internasjonale og den norske orienteringsuka bør avvikles.

– For mange internasjonale studenter er det svært viktig å opparbeide seg et internasjonalt nettverk. Dette blir et fundament de kan bygge videre på, og som også vil gjøre det lettere og tryggere å etterhvert håndtere utfordringene med å integrere seg med nordmennene, sier Arild Ohren ved Internasjonal seksjon.

Han legger til at det også er mye praktisk informasjon, om forhold som politiattest og bankkonto, som det er essensielt at de internasjonale studentene får i oppstartsfasen.

– Det største potensialet for integrering ligger derfor ikke nødvendigvis i orienteringsuka, men heller i det som kommer etterpå. Det er derfor viktig med en helhetlig strategi der studentorganisasjoner, linjeforeninger, studieprogram, Internasjonal seksjon, og Trondheim kommune alle bidrar.

Read more: 30 percent of international students are never or rarely in contact with Norwegian students.

Studentersamfundet lite inkluderende

Ohren tror Studentersamfundet kanskje er den aktørene som kunne hatt størst potensiale for å bidra med integrering. Han mener derfor det er svært problematisk at Samfundet i såpass stor grad er norskspråklig, både når det kommer til blesting, foredragsholdere og arrangementer.

– Selv et arrangement som den amerikanske valgvaken var svært dårlig blestet på engelsk, og det meste av foredragene og kommentarene foregikk på norsk. Det var tydelig at det amerikanske miljøet ikke var tenkt som en mulig målgruppe.

Ohren er oppgitt over at Studentersamfundet sier de ønsker å tilby noe for alle, men samtidig ekskluderer de rundt ti prosent av studentene som ikke snakker norsk.

Han håper likevel situasjonen har bedret seg nå som Tale Bærland, som gikk til valg på å bedre inkluderingen av internasjonale studenter, har tatt over som leder av Studentersamfundet.

Les også: Dette er dragvollingenes krav for et samlet campus.

Separate velkomstuker hinder for integreringen

[ image ]
Foto: Hanna Jarstø Ervik
Mona Sæther fra Study Trondheim.

Mona Sæther fra Study Trondheim mener derimot at velkomstuken er svært viktig for integreringen, og at mye kan oppnås ved å arrangere felles arrangementer for norske og internasjonale studenter. Et hinder blir ofte hevdet å være at mange utenlandske studenter er eldre enn de norske, og at de kommer fra kulturer der alkohol er mindre vanlig.

– Dette er imidlertid ikke problemstillinger som bare gjelder de utenlandske studentene. Det er også mange norske studenter som heller ikke drikker alkohol, og mange nyopptatte norske studenter er også eldre enn de fleste av sine medstudenter.

Hun mener derfor at å påstå at den norske fadderukemodellen ikke passer for internasjonale studenter ikke er en god nok begrunnelse for separate velkomstuker.

Les også: NTNU mener skolepenger for internasjonale studenter vil føre til dårligere forskning og mindre spennende studiemiljø.

Mange sliter med å få norske venner

ISFiT-president Tyler Stewart, som selv er en internasjonal student fra Australia, var konferansier under foredraget i Storsalen.

– Jeg har selv førstehånds opplevelse med mange av utfordringene som møter internasjonale studenter, men også med alle de flotte opplevelsene som kommer i etterkant.

Stewart synes likevel at det av og til kan virke som om det er en viss motvilje blant norske studenter mot å inkludere de internasjonale.

– Hele 72 prosent av de internasjonale studentene synes det er vanskelig eller svært vanskelig å få norske venner, og dette er ganske alarmerende.

[ image ]
Foto: Hanna Jarstø Ervik
Under konferansen var det også en danseoppvisning av studenter ved NTNUs internasjonale danselinje. Disse fire danserne er fra Peru, Russland, Ecuador og Brasil.

Les også: Disse studentene skal representere deg.

Internasjonale studenter også en ressurs for nordmenn

Mange av kveldens foredragsholdere vektla at bedre integrering ikke bare er en fordel for de internasjonale studentene, men også for nordmennene.

– Det norske systemet og studentmiljøet vil ha godt av å bli utsatt for andre impulser og andre språk, argumenterer Hege Toje fra Senter for internasjonalisering av utdanning.

Prorektor for utdanning Anne Borg ved NTNU vektlegger at målet om at 40 prosent av NTNUs studenter skal ha hatt et opphold ved et lærested i utlandet er langt fra oppnådd.

– Det er derfor ekstra viktig at den store majoriteten som tar hele graden i Norge eksponeres for internasjonale impulser her hjemme istedet.

Fiffi Namungunga fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet framhever at inkludering er helt nødvendig for at mangfold skal blomstre, og at dette heller ikke behøver være særlig komplisert.

– Noe så enkelt som blikkontakt kan ha mye å si for følelsen av å være inkludert.