Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article O' eksamen med din glede image

O' eksamen med din glede

Juletid betyr eksamenstid. Her er noen tips til hva du bør gjøre og hva du bør unngå slik at sistnevnte blir litt lettere.

– Å vente for lenge med å øve og prøve å lære alt på svært kort tid ender ikke bra, sier førsteamanuensis Bassam Hussein ved NTNUs Institutt for maskin-teknikk og produksjon. Han er blant Norges ti beste forelesere ifølge Morgenbladets kåring i 2016.

At skippertak sjelden er en god idé er utvilsomt noe de fleste studenter har hørt før. Den siste tiden rett før eksamen kan det være lurt å skille mellom det du kan og det du ikke er trygg på, eller rett og slett ikke kan, og så lære deg det.

Kan virke som du unngår spørsmålet

– Når man svarer på noe er det viktig å ikke skrive fryktelig mye. Unngå å skrive mer eller mindre enn du må for å svare på spørsmålet, konstaterer Hussein.

Er svaret ditt for langt, virker det unnvikende på spørsmålet og besvarer det ofte ikke. Sensorer merker fort om du forstår og svarer på spørsmålet, eller om du bare pøser ut med pensum.

– Risikoen for å avsløre manglende kunnskap på andre områder enn det spørsmålet fokuserer på blir også en del større om du skriver mer enn du må, forklarer professor Jostein Halgunset ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin, og finalist i Morgenbladets kåring.

Å skrive mer enn det kravet spesifiserer, spesielt om andre deler av pensum, hjelper ikke. Det tar tid, og kan i verste fall trekke ned.

Prioriter det du kan godt

– På selve eksamen er det også viktig å prioritere. Svar først på det du kan, da bruker du ikke unødvendig mye tid som du kanskje trenger senere, oppfordrer Hussein.

En av de vanligste tabbene han ser i eksamensbesvarelser er studenter som har skrevet at de egentlig kan stoffet, men ikke hadde tid til å skrive et skikkelig svar.

– Av egen erfaring kan jeg anbefale at du under selve eksamen ikke bør utsette spørsmål som du kan stoffet til, da kan det fort hende at du glemmer å besvare dem, sier Halgunset.

En oppskrift på fiasko er å bli sittende fast på et spørsmål som du så bruker masse tid på. Gå heller videre, og kom tilbake til spørsmålet senere, understreker han.

En test av læringsmålene

Det første steget i eksamensforberedelsene er å få en bedre oversikt over hva du kan, hva du må prioritere, og hvor dine svakheter ligger.

– Eksamen skal være en test av læringsmålene, jeg vil sjekke om studentene har innfridd dem. En enkel test for å få oversikt er å spørre deg selv: «Har jeg innfridd læringsmålene», råder Hussein.

Eksamensoppgaver fra tidligere år er en god indikator på hva som kommer på årets eksamen, selv om pensum varierer litt fra år til år og spørsmålene er nye.

– Gamle eksamensoppgaver er nyttige, de gir deg et overblikk av hvordan spørsmålene stilles og et inntrykk av hvilke deler av pensum som er viktig, sier Halgunset.

Muntlig eksamen bekymrer mer

På skriftlige eksamener er det viktig å forstå og tolke hva spørsmålet egentlig ber deg om å gjøre. På muntlige eksamener er ikke alle spørsmålene fastsatt på forhånd, noe som gir studenter muligheten til å styre deler av den.

– For muntlige eksamener er det dessuten viktig å være sensitiv til tilbakemeldinger fra sensor, i tillegg til at en bør ta initiativ tidlig i dialogen. Da kan en til en viss grad styre retningen spørsmålene tar, anbefaler Halgunset.

Foreleseren har observert at muntlige eksamener stresser studenter mer enn det skriftlige gjør, muligens på grunn av både mangel på erfaring og mangel på tidligere eksamensoppgaver en kan øve på.

– Mange undervurderer hvor nyttig det kan være å diskutere pensum med medstudenter, fastslår Halgunset.