Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Kvalitet: 180p | 360p | 720p

– Jeg dusjet ikke, spiste ikke, og var ikke sosial

Det er liten tvil om at vintermørket er i anmarsj. Noen tar det imot med åpne armer. Andre sloss mot det daglig.

Lyden av brennende ved som spraker i ilden klarer nesten å overdøve lyden av skinnstolen som knirker idet Melodie Rodahl setter seg ned i den. Hun er ei 23 år gammel jente som framstår usikker og selvsikker på samme tid.

Melodie har problemer mange kan kjenne seg igjen i. For henne er situasjonen litt verre. Det var i fjor Melodie virkelig la merke til det. Vinter har hun aldri hatt noe til overs for: snø, kulde, og ikke minst glatte veier. Med den mørke og kalde vinteren, kommer den enda mørkere depresjonen. De dystre tankene, søvnen og det manglende ønske om å stå opp av senga. Dyna føles tyngre, senga føles mykere, og omverdenen verre å håndtere.

– Av og til sover jeg stort sett hele dagen. Den eneste grunnen til at jeg står opp av sengen, er for å gjøre det høyst nødvendige, som å gå på butikken fordi det er tomt for mat på kjøkkenet.

Høsten i fjor var den verste på flere år. Søvn og sengen hadde blitt det hun brukte dagene på, og mye endret seg på kort tid for Melodie. Hun ble sykmeldt fra jobben sin, og ble utredet for ADHD. På et tidspunkt dusjet hun ikke, hun spiste minimalt, og hadde ikke vært sosial på flere dager. Da valgte hun å dra hjem.

– Jeg ringte foreldrene mine, og reiste ganske raskt hjem til dem. Jeg skjønte at jeg trengte hjelp, og det å ha noen rundt meg som brydde seg og stelte med meg hjalp mye.

[ image ]
Foto: Marthe Stoksvik
TUNGT: Melodies depresjon gjør at dynen føles tung. Noen ganger så tung at hun blir holdt nede hele dagen.

Mørkt ute, mørkt inne.

Utenfor de store vinduene på kontoret hos helsesøstrene på Dragvoll dekkes bakken av et tynt hvitt lag med nysnø. Det er tidlig morgen, og det har ikke rukket å bli ordentlig lyst ute. Vinteren og mørketiden har ankommet.

– Det er på denne tiden av året at flere føler seg trøtte, nedstemte, og triste. Det kan skyldes at dagene blir korte, kalde, og mørke. Dette er en normal følelse som kommer av at produksjonen av melatonin øker når det blir mørkt ute. De er ikke alltid dette utvikler seg til en depresjon, men det kan skje, sier helsesøster Monica Brun Løkkeberg i Sit.

Brun Løkkeberg forteller at flere opplever en svak form for vinterdepresjon, og at det er normalt å føle seg litt nedfor når vinteren og mørket kommer.

Likevel opplever enkelte dette som et så stort problem at det går ut over studietid, aktivitetsnivå, og ikke minst det sosiale livet.

– Når man føler seg vinterdeprimert er det vanlig at man får et økt behov for søvn, man føler seg trøtt og uopplagt. Man kan også få økt appetitt og da spesielt på dårlig mat, noe som igjen gjør at enkelte opplever en vektøkning i vinterperioden.

Brun Løkkeberg forteller at søvnhormonet melatonin kan gi oss en følelse av å være ekstra trøtte, og det kan derfor bli vanskeligere å komme seg opp om morgenen. Dette oppstår når man ikke får like mye sollys som går via øynene våre og treffer nett- hinnen, og derfor minsker produksjonen av serotonin, som regulerer humøret vårt.

– Det handler om å unngå å isolere seg i vinterhalvåret. Det er forståelig med tanke på kulden og mørket, men å isolere seg virker mot sin hensikt.

Medisinering til besvær

Arnulf Kolstad har lang erfaring som sosialpsykolog og kulturpsykolog. Som professor emeritus ved Psykologisk institutt, har han tidligere forsket mye. Blant annet har han forsket på hvordan folk i ulike områder av landet i større grad lider av de samme lidelsene, rett og slett fordi vi hermer hverandres psyke. Mye på samme måte som at man kan bli «smittet» av en latter.

Hvordan håndtere vinterdepresjon?

-- Sit tilbyr kurs i depresjonsmestring. Du kan kontakte Sits psykososiale helsetjeneste på telefon: 73 55 16 60.

– Jeg er negativ til veldig mye av medisinering. Påføring av moderne og gamle medikamenter fra farmasøytisk industri kan føre til hjerneskade, framfor en bedring av det som er det reelle problemet. At man tror man kan bedre livslykken ved å spise piller, det er noe av det mest skadelige jeg kan forestille meg.

Han forteller at mye av medisineringen vi fortsatt bruker på folk som sliter med depresjon, ble til før vi hadde god nok kunnskap om hjernen.

– Den kunnskapen vi i dag har om en plastisk hjerne, det vil si en hjerne som endrer seg hele livet, den fikk vi først i 1995. Og den måten man tenker psykiatri på, den er mye eldre, og legene, psykiaterne og psykologene har, etter min mening, ikke fulgt med i timen når det gjelder å forstå hvordan hjernen i virkeligheten er.

Han forteller at mennesket er den eneste arten som har noe så tydelig som et språk å forholde seg til, også når man tenker. Hvor andre arter bare har instinkter å basere sine handlinger på, har vi et alternativ.

– Vi har muligheten til å overstyre instinktene våre ved hjelp av tankens redskap, som er språket. Den muligheten bør vi benytte oss av. Hver morgen kan man si til hjernen, gjerne høyt: «Nå er det heldigvis november, nå blir det mørkere dager. Nå kan jeg holde på med noe av det jeg ikke har fått gjort når det har vært lyst ute». Det å bestemme seg for å være negativ til vinteren, det er en dum måte å tenke på, fordi hjernen i neste omgang vil reagere på det man velger å tenke, og feste seg ved det. Og det blir man sliten av, hvis man ikke forandrer på det.

Den fintfølende hjernen

Kolstad forteller at hjernen er et enormt fintfølende, komplisert apparat som vi fortsatt vet veldig lite om. Han legger også til at vi ikke kan være sikre på at å tilføre kjemiske stoffer løser det store problemet uten å få dramatiske virkninger. Kolstad påpeker at det er påvist økt selvmordsfare blant personer som bruker antidepressiver, og da særlig blant unge.

– Dette er noe man bør tenke på når man vurderer behandlingsmåte for depresjon.

Det er en teori at depressive personer kan ha en mangel på nevrotransmitteren serotonin, som har mye å si for hjernens funksjon. Antidepressiver hindrer at serotoninen blir nedbrutt, det blir et overskudd, og hjernen reduserer produksjonen av serotonin for å kompensere for dette. Når man stopper medisineringen, vil serotoninnivået dermed bli lavere enn tidligere. Ifølge Kolstad kan dette få alvorlige følger, i verste fall hjerneskade.

– Dersom man sier at depresjon skyldes mangel på serotonin, så har man tatt ut en liten del av problemet, og jeg er veldig i tvil om at man da har truffet riktig. Problemet er nok langt mer komplisert enn at vi har en annen konsentrasjon av serotonin i hjernen. Dette ser vi også i studier som viser at mye placebo-medisinering er like effektiv som anti-depressiver.

[ image ]
Foto: Ola Harboe Øverdahl
PLACEBO: Arnulft Kolstad forteller at det nesten ikke fantes depresjon i Norge for 50 år siden, og mener det å være nedstemt om vinteren er en trend.

Borte bra, senga best.

Melodie Rodahl har aldri gått på noen medisiner mot sin depresjon. For henne har samtaleterapi vært redningen. Det har ikke løst problemet, men hun har lært hvordan hun skal klare å se lysere på dagene som ellers er mørke.

– Jeg lærte at i stedet for å bare bli liggende i senga, som er veldig fristende, så måtte jeg prøve å holde meg aktiv. Det kan hjelpe mye å bare komme seg i dusjen en dag. Men selv det er vanskelig fordi søvnmønsteret ofte blir forstyrret. Jeg har brukt å distrahere tankene mine med TV, eller å surfe på nettet for å slippe unna mine egne tanker når jeg ikke får sove, og dermed blir døgnet snudd helt på hodet.

Hun forteller at det som er vanskeligst med depresjonen, er at hun blir fort utslitt, og at det kan føles som en stor anstrengelse å i det hele tatt forlate huset.

– Når jeg har dusja, kledd på meg og sminka meg, så er jeg klar for å gå å legge meg igjen. Da blir det vanskelig å deale med verden rundt meg, og vennene som jeg føler jeg ikke klarer å henge med. Og da blir jeg selvsagt redd for å miste vennene mine.

Venner og familie betyr mye for en som sliter med depresjon. Støtte får hun herfra, i tillegg til samtaleterapien. Hun har erfart det siste året at det kan hjelpe å få et annet perspektiv på ting.

– Det setter i gang en tankeprosess. For når jeg blir så fiksert på noe negativt er det vanskelig å komme seg ut av den lille boksen min. Om man får det forklart på et litt annet vis, da kan man komme i gang med å fokusere på å ta ett steg av gangen. En kombinasjon av profesjonell hjelp og hjelp fra venner og familie er godt.

Positiv tankegang

Arnulf Kolstad har selv aldri hatt problemer med psyken, dette til tross for at han har et langt liv bak seg. Hemmeligheten, sier han, er å forstå at det er man selv som bestemmer hva hjernen skal tenke, og dermed hva man skal føle.

– Hvis man klarer å fokusere på de positive sidene ved mørket, for eksempel at man endelig kan sitte inne og kose seg med en bok, da vil hjernen tilpasse seg denne tankegangen, og man vil føle seg bedre.

Dersom man lider av depresjon, kan dette være vanskelig å gjøre på egen hånd, og det er derfor det er viktig med dialog, både med profesjonelle og med bekjente. Det er fordi det kan bli langt vanskeligere å komme seg ut av det om depresjonen får vokse uforstyrret for lenge.

– Medisinering er billigere for helsesektoren enn samtaleterapi, som krever mye tid for hver pasient. Likevel er det trist at de billigste behandlingsmetodene prioriteres.

Opp og ut

Monica Brun Løkkeberg mener man bør starte å forberede seg lenge før mørketiden kommer. For det å komme seg ut i naturlig sollys hjelper alltid.

– Man bør rett og slett fylle på lageret med D-vitamin før vinterhalvåret begynner, og mørkere tider kommer. Det kan også hjelpe å ta ekstra D-vitamin hvis man føler seg litt slapp og sliten.

[ image ]
Foto: Hans Fredrik Sunde
Helsesøster Monica Brun Løkkeberg fra Sit sier man må forebedre seg lenge før mørketiden kommer.

Er det nå slik at mørket allerede har ankommet, og man enda ikke har rukket å forberede seg, finnes det muligheter for å unngå depresjon. Brun Løkkeberg påpeker at det er utrolig viktig å opprettholde døgnrytmen og komme seg opp til rett tid på døgnet.

– Selv om mange har mye å gjøre med tanke på eksamener og annet i vinterhalvåret, bør man få så mye dagslys som overhodet mulig. Åpne gardinene, sitt i nærheten av vinduet og gå en 30 minutters tur midt på dagen. Alt dette kan bare telle positivt.

Det finnes også lyslamper man kan få kjøpt på apoteket som kan hjelpe. Dette er et lys som man sitter med på morgenen, for å lure kroppen til å tro at dette er sollys. Brun Løkkeberg forteller at dette kun er for de som sliter mye med sesongavhengig depresjon.

Å legge merke til rosene

Kolstad, derimot, mener at lysbehandling ikke har reell virkning. De som bare er litt nedfor om vinteren og som reagerer positivt på lysbehandling opplever egentlig placeboeffekten. Han peker på Island som et eksempel hvor der er det langt mindre sollys, men har en lavere andel av befolkningen som sliter med sesongavhengig depresjon. Han legger til at det er viktig å skille mellom alvorlige depresjoner og alminnelig nedstemthet om høsten.

– Hvis livet hadde vært en dans på roser hadde man ikke lagt merke til at man danset på rosene, avslutter Kolstad.