Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Veien mot et nullutslippssamfunn image

Veien mot et nullutslippssamfunn

I moderne teknologi og fornybar energi ligger det stort potensiale for å takle klimaproblemene. Lederen i NTNU Energi mener vi kan gjøre enda mer for å utnytte dette potensialet.

NASA har målt årlig gjennomsnittstemperatur i 136 år. 16 av de 17 varmeste årene har skjedd siden år 2001. For mange er det ikke lenger noen tvil – menneskeskapte klimaendringer er ekte.

Det får mange til å spørre seg om oljealderen er over. Helt siden oljeeventyret startet med Ekofisk i 1969 har olje og gass vært selve fundamentet for Norges rikdom og utvikling.

– Jeg vil ikke si at oljealderen er over, men i de fleste land ser vi en stadig større overgang til fornybare energikilder. Jeg tror ikke vi klarer å finne én ressurs til å erstatte olje og gass. Vi er avhengige av å utvikle mange og gode teknologier, sier leder Johan Einar Hustad i NTNU Energi.

Les også: Leder av Studentersamfundet i Trondhjem mener Norge må ta sitt miljøansvar

Vann, vind, og solceller

Det er ikke bare petroleum vi er gode på i Norge. De siste 100 årene har vi utviklet vannkraft som vår primære energikilde for private husholdninger.

– Så godt som all elektrisitet vi bruker i husholdninger i dag er vannkraftbasert, forteller Hustad.

I tillegg er det mye potensial i vindkraft, og Hustad tror Norge kan være en viktig aktør og trendsetter på dette området også. Fosen Vind og TrønderEnergi er i gang med å etablere Europas største vindkraftprosjekt på land, med seks vindparker i Sør-Trøndelag på til sammen 1000 MW.

Norge har også bygd opp en stor skapende industri, for eksempel bedrifter som lager solcellesilisium. I dag er bedrifter som Dynatec Engineering AS i Askim sentrale i utviklingen av attraktiv solcelleteknologi.

Hustad forteller videre at Norge har en veldig sterk maritim klynge, og han ser en reell mulighet for at vi kan bli en enda større global stormakt innen maritim virksomhet.

– Ingen land i verden er bedre enn Norge på å håndtere ting som er oppå og under havoverflaten, sier Hustad.

Lagringspotensiale

Det er tydelig at det ligger ekstremt mye potensiale i norsk energivirksomhet. Hustad er også klar på at verden burde gjøre mye mer på denne fronten, og at utviklingen mot et grønnere samfunn burde gå langt raskere.

– Universitetet har store ambisjoner om å jobbe med energiforskning som har betydning for andre land enn bare Norge, forteller Hustad.

Mange av prosjektene som det jobbes med i Norge er utvilsomt langsiktige investeringer som Norge kan dra nytte av i framtiden.

– Vi har en unik mulighet til å få et forsprang på andre land, og dermed få nye salgsmuligheter. Muligens kan vi snart utvikle kunnskap og teknologi som kan bli den nye oljen, sier Hustad.

Ifølge Hustad er dagens batteriteknologi i rivende utvikling, og han tror Norge har mye å bidra med her.

– I dag er det kun én prosent av den totale elek-trisitetsforsyningen i Europa som lagres i konven-sjonelle batterier, sier Hustad.

NTNU fikk nylig ansvaret for et stort EU-prosjekt der de bygger turbiner som kan starte og stoppe 30 ganger på ett døgn. Da er det mulig å levere energi til rett tid, og minimalt med kraft går tapt.

– Vannkraft er i dag den dominerende teknologien for energilagring. Vannreservoarene våre kan altså bli Europas batteri, forteller Hustad.

Dekarbonisering av fossil energi

Er det noen måte å sørge for at Norges olje- og gassprodukter forblir attraktive, selv i et lav- eller nullutslippssamfunn? Svaret er ja, mener Hustad, og løsningen er å finne i dekarbonisering av fossil energi.

– En ting vi er mindre fornøyd med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, er at de fokuserer for lite på dette, sier Hustad.

Han anser satsning på dette området som et viktig steg på veien mot et nullutslippssamfunn, fordi det muliggjør bruk av energiprodukter fra petroleum, uten tilhørende klimagassutslipp.

Prosessen går ut på å skille hydrogen og karbon i naturgass, og lagre karbonet i kontinentalsokkelen. Den karbonfrie hydrogengassen kan man bruke til mye forskjellig; brenselceller, som energilager eller til oppvarming.

– Fanging og lagring av karbon i sandsteins-reservoarer offshore er noe Statoil har drevet med på Sleipnerfeltet i 20 år. Dette kan vi, sier Hustad.

– Mange av dagens energiforskere er samfunnsvitere

NTNU Energi får tildelt noen ressurser hvert år, som de setter inn på strategiske områder, enten for å videreutvikle eksisterende forskning, eller for å dra i gang nye prosjekter.

– Du kan godt si at vi er en slags inkubator for lovende forskningsideer, sier Hustad.

Tverrfaglig samarbeid er sentralt for NTNU Energi, og Hustad mener de har et spesielt ansvar for å jobbe opp mot problemstillinger der ulike fag-grupper samarbeider og deler på ressursene sine.

– Flere og flere problemstillinger og utfordringer i samfunnet er avhengig av at ulike faggrupper jobber sammen og deler på ressursene for å løse utfordringer. Vi har bruk for kompetanse på alle områder – mange av dagens energiforskere er samfunnsvitere eller humanister, forteller han.

Studentengasjement og kunnskapsformidling

Hustad tror det å samarbeide med studenter, og å eksponere dem for arbeids- og næringslivet er sentralt for å finne gode løsninger på klimautfordringene.

– Studentene er det viktigste vi har på NTNU, for det er dere som representerer framtiden. Når det gjelder studentengasjement er skolen vår i en særklasse, kanskje særlig på grunn av frivillighets-kulturen, sier Hustad.

Han understreker videre viktigheten av kommunikasjon og internasjonalt samarbeid. NTNU Energi hjelper ofte professorer og forskningsgrupper til å komme seg ut i media, både for å formidle kunnskap og for å gi råd til samfunnet og politikerne.

– Norge har bygget opp en bred kunnskaps- og kompetansebase innen områder som vannkraft, pet-roleum, og prosessindustri. Denne basen må brukes av flere for å takle utfordringene vi nå står ovenfor, sier Hustad.