Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Hvor lykkelig gjør tingene i boden deg? image

Hvor lykkelig gjør tingene i boden deg?

I dag lønner deg seg å kjøpe nytt framfor å reparere. Dette er stikk i strid med flertallet av nordmenns ønsker.

Debatt

Overfylte boder vitner om nordmenns stadig økende forbruk. Et forbruk som bidrar til store klimagassutslipp og uverdige leve- og arbeidsforhold for mennesker i det globale sør. Vårt forbruk har mer enn tredoblet seg siden 60-tallet, uten at vi har blitt tre ganger så lykkelige. Det oppløftende er at mannen og kvinnen på gata sier de er villige til å legge om sitt forbruk, reparere og låne mer, dersom politikerne kommer på banen og gjør det «rett-i-koppen» enkelt for oss.

Vi kjøper stadig mer og vi kjøper nytt ofte. For eksempel bytter en gjennomsnittsnordmann ut mobilen sin oftere enn annen hvert år. Dette på tross av at det er lagt ned store mengder ressurser i produksjonen, at den er forbundet med store utslipp av kjemikalier og klimagasser, samt at mennesker andre steder i verden har jobbet livet av seg med luselønn som takk for at våre hyller skal fylles med stadig flere, nyere og billigere varer. Velstanden her til lands har økt kraftig i løpet av et par generasjoner. Forskning peker imidlertid på at høyere velstand kun gjør oss lykkeligere opp til et visst nivå, hvor våre grunnleggende behov for mat, helsehjelp, tak over hodet og trygghet er dekket. Utover dette er sammenhengen mellom lykke og privatøkonomi svak. Dette skyldes at vi alltid vil sammenligne oss med folk rundt oss og at vår materielle appetitt øker i takt med pengene vi har mellom hendene. Har vi egentlig et ønske om å forbruke stadig mer når det verken ganger oss selv, våre medmennesker eller jorda vi bor på?

En undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Framtiden i våre hender viser at syv av 1ti nordmenn heller ville ha reparert mobilen sin fremfor å kjøpe ny - dersom det hadde lønnet seg. Vi ville heller leid verktøy fremfor å kjøpe nytt - hvis et slikt tilbud hadde eksistert. Sist, men kanskje viktigst, er vi i stor grad villige til å redusere vårt forbruk av hensyn til klima og miljø. Det er altså ikke vår intensjon det står på, men snarere vår handlekraft og hverdagens muligheter for å handle i tråd med vår gode intensjon. Så kjære politiker, utform poltikk utfra hvordan vi ønsker å handle, ikke hvordan tallene viser at vi faktisk handler. At vi stadig kjøper nytt, betyr ikke at det er det vi aller helst vil.

I dag lønner deg seg å kjøpe nytt fremfor å reparere. Dette er stikk i strid med flertallet av nordmenns ønsker, derfor vil vi gjøre det både mer tilgjengelig og billigere å reparere gjennom momskutt på reparasjon. I tillegg eier de fleste ting som brukes sjeldent, eksempelvis turutstyr og verktøy. Gjennom avgiftslette på utleie ønsker vi at slike ting skal bli både mulig og vanlig å leie når man trenger det, framfor å la det støve ned i boden. Tross alt er en omstrukturering av forbruket en måte å redusere det på. Større fellesskap kan dele på en del av tingene vi ikke bruker så ofte, slik at alle ikke behøver å eie alt. Verktøysbiblioteket på Moholt er et eksempel på en gunstig ordning for studenter som i disse dager prøves ut. Muligheten for utvidet reklamasjonsfrist, holdbarhetsmerking på varer og begrensing av reklame er andre tiltak som også fortjener en politisk utredning. La innholdet i boden krympe, la levetiden på det vi handler vokse, og legg til rette for at nordmenn skal få handle slik de ønsker!

Målet om forbruksreduksjon er helt åpent, og de aller fleste av oss står heiende på sidelinja. Ballen er hos politikerne, som stadig lar den spilles på feil banehalvdel. Framtiden i våre hender serverer i rapporten «politikk for et grønnere forbruk» flere målgivende pasninger til politikerne – er de på ballen?