Fontenes «Despacito»

Teksten skal være skrevet i Times New Roman størrelse 12, med 1,5 linjeavstand.

Publisert Sist oppdatert

Kåseri

En byll av en skrifttype. Toppen av latskap og kanskje verdens mest kjente skrifttype. Uansett hva du gjør, så kommer du ikke unna den. Gjennom 15 år skolegang har jeg vært tvunget til å uttrykke meg gjennom en sjelløs skrifttype.

I 1992 gjorde Microsoft den til standardskrifttypen i tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word. Etter at jeg tok i bruk dette programmet på Windows-maskiner gjennom grunnskolen, så er det en ting som har forfulgt meg. Jeg skrev i Times New Roman, fordi jeg var for lat til å bytte. Det var jo greit det, for all tekst vi fikk tilbake fra lærerne var i Times New Roman. Alle oppgaver, tester, og timeplaner. Unge og naive som vi var, brydde vi oss ikke om skrifttyper.

Så kom jeg til NTNU. Her har også Microsoft Word gjennomsyret ledelsen. Alt leveres i Times New Roman. Det er malen. Men årevis av bruk har ødelagt denne fonten for meg. All tekst framstår som noe skvip fra niende klasse. Hver gang mine digitale eksamensoppgaver skal leveres inn, ser jeg ikke lenger noe presentabelt eller akademisk. Jeg ser gamle essays, naturfagsrapporter eller tentamener. Jeg ser titler som: «DNA - Livets oppskrift», «Den nye oljen», «Abort - Et spørsmål om liv og død», eller «Mellomkrigstiden». Jeg ser anmeldelser av filmene The Dark Knight, Frihetens Regn, eller Schindlers liste. Jeg ser litterære analyser med navn «Personskildinger i Lars Saabye Christensens Beatles» eller «dype analyser» av symbolbruken med juletreet i Et dukkehjem. Jeg ser noveller med titler som «Kysset», «Alene» og «Mordet», som gjerne tar opp temaer om ungdom, rus, og mobbing.

Når folk kritiserer bruken av Comic Sans i tekster fordi det ligner mer på bursdagsinvitasjoner du gav kompisene dine etter at du lærte deg om WordArt og stock-illustrasjoner i Microsoft Word, så glemmer de at Times New Roman er like ille. Det får teksten til å se ut som en pinlig og alminnelig særoppgave. Fra en som er genuint interessert i det store landskapet av skrifttyper anbefaler jeg alle å sjekke utvalget i tekstbehandlingsprogrammer. Kanskje droppe seriffer (de tynne strekene på enden av stammen til bokstaver) og prøve en font som Futura eller Gill Sans? Eller beholde de og gå for Cambria, Baskerville eller Gentium Book Basic? Courier New hvis man ønsker å føle seg som en manusforfatter. Eller Adobe Garamond, som kanskje ligner litt på Times New Roman, men er den skrifttypen man leste i Harry Potter-bøkene.

Å faktisk foretrekke Times New Roman er som å si at favorittisen er vanilje, favorittbandet er A-ha og den beste Disney-filmen er Løvenes konge på norsk. Det er kjedelig. Utvid heller horisonten og se teksten din med nye øyne. Så får man bite det sure eplet og konvertere alt til Times New Roman ti minutter før levering. God eksamensperiode!

Powered by Labrador CMS