The same procedure as every year, Askepott

For mange er det som går på tv i julen like viktig som det som står på matbordet.

Publisert Sist oppdatert

Flere vil si seg enig i at det ikke er ordentlig jul før eksamen er overstått, og man sitter trygt plantet i sofaen hjemme hos familien og ser julefavorittene sine på tv. Ifølge tall fra NRK var det 669 000 seere som så på Tre nøtter til Askepott julaften i fjor. Hvorfor er det viktig for så mange å høre Knut Risans stemme i glede utbryte «Askepott, vår Askepott!» på julaften?

Fakta

Seertall på utvalgte juleprogrammer i fjor:

• Kvelden før kvelden: 1.408.000

• Julekonsert med Odd Nordstoga: 1.126.000

• Sølvguttene synger julen inn: 695.000

• Tre nøtter til Askepott: 669.000

• Donald Duck og vennene hans: 581.000

• Jul i borettslaget: 479.000

• Reisen til julestjernen: 435.000

• Karl-Bertil Jonssons julaften: 412.000

Kilde: NRK Analyse

Lite rom for eksperimentering

Skal vi tro tv-sjef i NRK, Arne Helsingen, er julaften en konservativ øvelse. Folk har omstendelige tradisjoner rundt alt fra hvordan julematen skal tilberedes til hva som skal gå på tv. Ved siden av Tre nøtter til Askepott, sendes Reisen til julestjernen i to versjoner på dagtid. Den nye versjonen sendes på NRK Super, mens den gamle, med Knut Risan som konge, sendes på NRK1.

— Det hadde blitt ramaskrik om vi hadde fjernet den. Vi har forsøkt å putte inn litt nytt innimellom, men det er ikke så mye rom for eksperimentering på julaften, sier han.

Helsingen forteller at det er store forventninger til førjulstida og jula på NRK, og han håper og tror publikum opplever at de får et godt tilbud.

— Jeg tror det hadde blitt storm om vi hadde sluttet å sende for eksempel Askepott. Da ville folk blitt skuffet, det er jo så mange som vil ha den, slår han fast.

Tv som tradisjonsbærer

Sara Brinch ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU er ekspert på Tre nøtter til Askepott. Da filmen ble digitalisert og restaurert i 2015, ga det tsjekkiske filminstituttet ut en bok om Tre nøtter til Askepott med bidrag fra de ulike landene hvor filmen hadde blitt populær.

Brinch ble invitert til å skrive et bidrag, som resulterte i en film- og populærkultur-historisk studie.

— Gjennom avisartikler og omtaler av filmen har jeg prøvd å spore filmens virkningshistorie i Norge fra den ble vist for første gang. Jeg har sett på hvordan den har vokst seg inn i de tusen hjem som en film som er viktig for å komme i julestemning for mange, forteller hun om artikkelen, som foreløpig kun finnes på tsjekkisk.

Ifølge Brinch er det flere årsaker til at Tre nøtter til Askepott har blitt så viktig for folk i forbindelse med jula. En av de er at NRK satte den opp som en del av tv-tilbudet julaften formiddag i en tid hvor tv-kanalen var det store samlingspunktet. Da hadde man ikke så mye å velge mellom, og muligheten til å sette på hva som helst når som helst lå langt inn i framtiden.

— NRK markerte høytid ved å sette juleprogrammer på sendeplanen, og ved å lage et brudd i den vanlige sendeplanen. Det er noe som hører den tidlige tv-tiden til, men som vi har holdt fast ved. Det har blitt tradisjon. I jula velger vi å se på fjernsynet som en tradisjonsbærer.

Publikum ville ha Askepott

Tre nøtter til Askepott ble sendt for første gang i 1975, men det var først flere år senere den ble satt opp som julefilm. Det var gjennom 80-tallet dagens tradisjon etablerte seg, ifølge Brinch.

— Nå betrakter mange den som en av de ultimate julefilmene, men det er ingenting i filmen som peker på noe som har med jul å gjøre. Kanskje har man fortolka ballet på slottet som å ha noe med jula å gjøre.

Filmen gikk ikke fast de første årene, men det er likevel tydelig at den slo an.

— Det ble et folkekrav. Man ser i avisomtalene at NRK satte opp Tre nøtter til Askepott på sterk opp-fordring av publikum.

En VG-artikkel fra 2013 tyder på det samme.

— I begynnelsen ble ikke filmen sendt så ofte, og vi har også forsøkt oss på noen opphold, men det ble så mye reaksjoner fra publikum, sa prosjektleder Elin Raustøl i NRK til VG den gangen.

Nye tradisjoner og gammel nostalgi

At det fortsatt blir baluba når NRK prøver å endre på juleprogrammene kommer neppe som en overraskelse. Da de la ut traileren til sin nye julekalender, Snøfall, på sine Facebook-sider i november i fjor, spurte voksne fortsatt etter Jul i Skomakergata i kommentarfeltene.

Jul i Skomakergata ligger ute på nett-tv, men likevel er det mange som klager på at NRK ikke sender den lineært, ifølge Helsingen.

— Vi har rett og slett ikke plass til å gjøre det med hver eneste julekalender. Vi må komme med nye flotte ting til de yngre generasjonene. Det mener jeg er viktig, å skape nye tradisjoner for dem, men vi jobber hele tiden med bedre rettigheter slik at gamle julekalendere kan ligge tilgjengelig på nett-tv, sier han.

Snøfall ble tatt godt imot av flere aldersgrupper. Men hvorfor reagerer voksne så sterkt på hva som skal gå på barne-tv i desember? Brinch mener det har noe med nostalgi å gjøre.

— Når du går inn i adventstiden får du også forventninger om at ting skal være som før. Før slo du på fjernsynet klokka seks, og da var det barne-tv. I adventstida var det julekalender. Når du nå får noe helt nytt på det tidspunktet skurrer det for mange. Et gjensyn med det man så da man var barn vil kunne vekke nostalgien og forsterke julefølelsen, forteller hun.

Fortellerstemmen viktig

Nå er stemmen til Knut Risan Tre nøtter til Askepott-stemmen for mange, men på midten av 70-tallet var Risan en skuespiller som ungene møtte i ulike sammenhenger. For eksempel spilte han kongen i Reisen til Julestjernen, og blomsterhandleren i Jul i Skomakergata. Det kan nok ha bidratt til at Tre nøtter til Askepott også har blitt en av de tradisjonelle julefilmene.

— Han er en skuespiller som kan knyttes til jula, fordi han opptrer i to andre norske produksjoner man får julestemning fra, som man assosierer med stemmen i Tre nøtter til Askepott. I tillegg var han en kjær stemme som reven i Hakkebakkeskogen. Den stemmen tror jeg underbevisst klinger kjent i norske ører. Det er en stemme som mange har barndomsminner knytta til, sier Brinch.

— Det skal være litt magisk i adventstida

Det legges ekstra vekt på julen i NRK. I september og oktober har de egne julemøter hvor det planlegges hvilke juleprogrammer og -serier som skal sendes.

— Vi legger mye arbeid i desember og kanskje spesielt juleuken, for å ha et godt tilbud på alle tre kanalene. Folk forventer at det skal være bra ting tilgjengelig. Han forteller at de har nye adventskalendere og julespesialer i utvikling for kommende år, og at de forsiktig prøver å komme inn med nye ting innimellom de tradisjonelle programmene. Det viktigste er at det skal være eventyr og jul i julekalenderne, og at det skal være litt magisk i adventstida.

For de som er bekymret for om Tre nøtter til Askepott vil være å se på skjermen i framtida, er Helsingens svar beroligende.

— Den har blitt restaurert og fått finere kvalitet enn det var. Vi har ingen planer om å legge den vekk.

Også Brinch har troen på Askepott i framtida.

— Jeg tror det kommer til å være en film som står seg, absolutt.

Powered by Labrador CMS