Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article It’s the language, stupid image

It’s the language, stupid

Det er viktig å bevare norsk fagspråk. Men det er ikke på pensumlisten vi bør kjempe for å holde liv i det.

Kommentar

Med jevne mellomrom dukker debatten opp om hvorvidt mer pensum - på flere studier - burde være på norsk framfor engelsk slik det ofte er i dag. Et av de vanligste argumentene som kommer fram, også i denne utgaven av Under Dusken, er at mange har problemer med å følge pensum på et fremmedspråk.

For å løse dette problemet har Norsk Målungdom foreslått å endre finansieringsordningene, slik at man på den måten stimulerer til mer faglitteratur på norsk. Jeg tror dette er feil vei å gå, og at årsaken til dette ligger i forskningens natur.

Basis for videre forskning

La oss starte helt enkelt: Hvorfor er faglitteratur ofte på engelsk, og ikke norsk? Den er ofte på engelsk fordi forskning i stor grad er internasjonalt. Dette betyr simpelthen at forskningen - altså din faglitteratur - ofte bygger på studier fra en rekke ulike land, og er ment å kunne danne en basis for videre forskning over hele verden.

Det er ingenting galt med å publisere forskning på norsk, men det blir for mye å kreve at store deler av pensum må endres i den retning, når man tar forskningens internasjonale natur i betraktning. Det tror jeg verken forskerne har ønske om, eller unversitetene kapasitet til.

De fleste forskere ønsker at resultatene deres skal bli tilgjengelig for så mange som mulig. Dette er viktig fordi selve formålet med forskning er at man skal føre verden, eller kunnskapen om den og hvordan den fungerer, videre. Dermed kan man da spørre seg om hvor formålstjenlig det er å forvente at forskere som skriver om tema med relevans utenfor Norges grenser, skal presses til å publisere forskning på norsk mot sin vilje.

Et felles språk

Som med alt annet når noe er internasjonalt, må man ha et lingua franca - et felles språk - for å kommunisere på tvers av landegrenser. Det hadde blitt mye vanskeligere å bygge videre på tidligere forskning hvis alle skrev på sitt eget morsmål. Sannsynligvis ville vi også risikert å ha funnet opp hjulet flere ganger på ulike språk, snarere enn å utvikle fagfeltene hvis vi skulle følge en slik praksis.

Mye av pensum i mange emner er på engelsk nettopp fordi den beste og nyeste forskningen ofte er på engelsk. Hvis man absolutt skal ha denne forskningen på norsk, må man enten bruke ressurser på å oversette litteraturen, eller kun basere oss på norsk forskning, hvilket i praksis vil være for krevende til at det er gjennomførbart. Eller så kan vi forvente at studentene klarer å faktisk lese språket uten store problemer. Det sistnevnte alternativet er åpenbart det enkleste og beste.

Innenfor noen felt er det selvsagt klart at norsk språk er mest naturlig. Hvis du studerer nordisk litteratur eller norske kongesagaer kan det ofte være mest gunstig å bruke norsk, eller i hvert fall nordisk språk i undervisningen. Men i store trekk er engelsk det mest anvendbare.

Kanskje ligger løsningen i å bedre engelsk­undervisningen i grunnskolen og på videregående. Skal vi tro det første­amenuensis Glenn Ole Hellekjær ved UiO sa til Studenttorget i 2016, er nettopp dårlig undervisning før universitetet noe av årsaken til at så mange som én av tre studenter sliter med å ha pensum på engelsk. I så tilfelle er det nok heller der vi burde rette fokuset vårt når det kommer til endringer, ikke ved å endre incentivene til forskere til å publisere mer på norsk. Å «tvangsnorskifisere» pensum vil gi høye kostnader, men lavt utbytte.