– Hvordan forklarer jeg denne kunnskapen til en utenforstående?

Bryt opp, konkretiser, vær tydelig og fokuser på hva du har lyst til å jobbe med. Slik lyder tipsene for hvordan man får seg jobb som samfunnsviter eller humanist.

Publisert Sist oppdatert

Dragvolls karrieredag kunne skilte med en rekke foredrag, stands, konkurranser og til og med gratis pizza og sushi, som er ganske eksepsjonelt til Dragvoll å være. Oppmøtet var også svært godt, noe som også gjaldt samfunnsviternes foredrag «Samfunnsviter eller humanist - hva blir du da?».

– Tittelen gjenspeiler et noe provoserende spørsmål jeg tror mange er lei av både å få og å forsøke å svare på, innleder rådgiver Marie Toreskås Asheim fra samfunnsviterne.

GODT OPPMØTE: Mange hadde tatt turen for å vite hva de kunne bli.

Hun har selv en master i religionshistorie, og legger til at hun snakker av egen erfaring.

GJØR DEG FORSTÅTT: –Bryt opp stammespråket, er en av Marie Toreskås Asheims råd til Dragvoll-studentene.

Vanskelig for utenforstående å forstå

– Av og til kunne jeg neste grue meg litt til å dra hjem til hjembygden, fordi jeg visste at det ville bugne av spørsmål om hva jeg skulle bli som ferdigutdannet.

Les også: Halvparten av studenter frykter arbeidsledighet

Mange bekjente slet med å skjønne at en som hadde tatt borgerlig konfirmasjon kunne være så opptatt av religion, og Asheim forteller at bestemoren var svært stolt av barnebarnet som kanskje snart skulle bli prest.

– Problemet er at det for mange utenforstående kan være svært vanskelig å sette seg inn i hva det er du studerer og hva du faktisk kan noe om.

Asheim peker på at dette blant annet skyldes at de fleste samfunnsvitenskapelige studiene ikke har en spesifikk profesjonsverdi, samtidig som det også er kulturelle forventninger, spesielt blant de eldre generasjonene, om at en utdannelse skal føre til et spesifikt yrke. Asheim mener det imidlertid er flere smarte trekk den dyktige jobbsøkeren kan benytte for å overkomme disse barrierene.

Bryt opp stammespråket

Gjennom utdannelsen opparbeider man seg gjerne et spesifikt «stammespråk» med svært spesifikke terminologier, fagbegreper og språkbruk.

– Den største utfordringen for mange er derfor å oversette alle disse fagbegrepene til mer generelle stikkord som arbeidsgiver forstår, sier Asheim.

Hun anbefaler å bryte opp egen kompetanse til velkjente begreper og tematikker som gjør det lett for arbeidsgiver å få oversikt. Selv brøt hun opp masteroppgaven om unge muslimers gudsopplevelse og fag som religionsmøter og religiøs endring, til begreper og tematikker som integrering, det flerkulturelle Norge, minoriteter, ungdom og studentliv, livshistorier og tekstproduksjon.

Les også: Studentene savner veiledning

– Feltarbeidet i forbindelse med masteren fikk jeg også mye ut av, blant annet fordi jeg opparbeidet meg arbeidsrelevant kompetanse som å utarbeide intervjuguide, forholde seg til taushetsplikt og anonymisering, trekke frem essensen i en stor informasjonsmengde, samt god samtaleteknikk og det å bygge gode samtalerelasjoner.

Fra hva du vil bli til hva du er interessert i

Asheim vektlegger at det er viktig å være konkret og tydelig om egen kompetanse i møtet med arbeidslivet. For å oppnå dette anbefaler hun å stille seg selv noen enkle spørsmål:

  • Hva har jeg lært i de ulike emnene? (vær konkret!)
  • Hvordan kan jeg forklare denne kunnskapen til en utenforstående?
  • Hva lærte jeg om via pensumlitteratur, undervisning, medstudenter, utenlandsopphold eller lignende som ikke var direkte relevant for master eller bacheloroppgave?
  • Hvordan jobbet jeg konkret for å opparbeide meg disse kunnskapene, og hva var arbeidsoppgavene mine som student?

Asheims anbefaler å flytte fokus fra hva du vil bli til hva du er interessert i og hva du ønsker å jobbe med. Det er ofte mye oppmerksomhet rundt hvor arbeidsplassene befinner seg, og Asheim sier at det stemmer at de fleste samfunnsvitere ender opp i enten offentlig sektor eller organisasjoner.

– Denne informasjonen finner jeg imidlertid lite hjelpsom, både fordi den kan gjøre at man overser potensielle jobbmuligheter i andre sektorer, samt at man ikke får vite noe om hva samfunnsviterne faktisk arbeider med i offentlig sektor, og hvilke kompetanse som etterspørres.

Ofte sitter man selv på kompetanse andre ikke er klar over, og Asheim viser til en kvinne med master i litteraturvitenskap som klarte å skaffe seg jobb som en konsulent i et forsikringsselskap ved å vise til at hun hadde lest en rekke tekster om tap, skader og ødeleggelser, og var flinkt til å tolke handlingsforløp og lese mellom linjene. Asheim avslutter derfor med en oppfordring:

– Husk at den beste ambassadøren for å fremme egen utdannelse er deg selv!

Powered by Labrador CMS