Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Ønsker mer undervisning om overgrep image

Ønsker mer undervisning om overgrep

-- Jeg håper mine studenter er misfornøyd med hvor lite de har om dette, fordi jeg synes at NTNU burde gjøre mer, sier Stine Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning.

I desember skrev Studvest at lærerstudenter ved flere av landets høyskoler ikke føler seg godt nok forberedt på å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og at de er misfornøyde med hvor lite og dårlig undervisning de får.

Lektorstudentene ved NTNU kjenner seg ikke igjen i dette scenarioet, og mener at undervisningen om omsorgssvikt ved NTNU er bra, ifølge Stein Olav Romslo, som er femteårs lektorstudent og tidligere Fag- og forskningspolitisk ansvarlig for Studenttinget NTNU.

– Undervisningen vi har hatt om seksuelle overgrep og trakassering er bra. I åttende semester hadde vi en hel fagdag om seksualitet, som i hovedsak handlet om seksuelle overgrep, sier Romslo.

Han er for så vidt enig i at de kunne ha hatt mer om dette ved lektorstudiet og ved praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som de har den pedagogiske undervisningen sammen med.

– Problemet er at den pedagogiske delen av studiet er så fullpakket, sier Romslo.

Les også: En undersøkelse i Bergen viser at tre prosent av kvinnelige studenter har opplevd seksuelle overgrep.

For lite plass til pedagogikken

Selv om studentene er fornøyd med undervisningen de får om omsorgssvikt, så er de ikke fornøyd med mengden undervisning de har om det.

– Det er noe vi godt kunne ha vært innom mer og tidligere, sier Romslo.

Førsteamanuensis i pedagogikk Stine Bang Svendsen ved institutt for lærerutdanning er også kritisk til hvor lite fokus det er på håndteringen av vold og seksuelle overgrep i løpet av lektorutdannelsen.

– Jeg håper mine studenter er misfornøyd med hvor lite de har om dette, fordi jeg synes at NTNU burde gjøre mer. De burde gå foran og sørge for en solid utdanning, sier Svendsen

Lektor- og PPU-studentenes pedagogikkutdanning er fordelt på 60 studiepoeng. Romslo skjønner hvorfor det ikke er mer plass til dette temaet.

– Om man skulle hatt mer om seksuelle overgrep så er det noe annet som må ut, og det er jo vanskelig å finne ut av. Hva skulle det ha vært, som vi ikke har så mye bruk for, spør Romslo.

Les også: #Metooacademia works towards a goal of enlightening and preventing the issue of sexual harassment in academia.

Stor forskjell mellom foreleserne?

Studentforeningsleder Kristian Vinnelrød sier til Studvest at det kommer veldig an på foreleseren man har om hvor mye man lærer om dette. Denne påstanden kjenner ikke Romslo seg igjen i.

– Jeg har inntrykk av at opplegget er ganske konsekvent. Fagdagen gjennomføres hvert år. Og det er noe alle lektorstudenter kommer borti, men om du prater med noen som er tidlig i studieløpet så vil de ikke ha hatt denne fagdagen her, siden den såpass sent i løpet, sier Romslo.

Han legger også til at han skjønner hvorfor mye av fokuset ikke kommer før det fjerde studieåret.

– Jeg tenker at seksuelle overgrep er noe man må være ganske trygg på seg selv og i lærerrollen for å kunne gjøre noe med, og da er det fornuftig å ha det så sent i løpet, sier Romslo

Stine Bang Svendsen bekrefter at de kontrollerer for at opplegget er likt mellom de forskjellige kullene.

– Nå er det sånn at jeg som jobber med de her tingene også i forskningen min, for eksempel ikke underviser i PPU og lektor den våren her. Men jeg er jo fortsatt med på å arrangere sammen med de som har ansvar for fellesundervisningen. Så selv om det ikke er folk som har spisskompetanse som er inne på det aktuelle studiet akkurat nå, så sørger vi for at instituttet gjør jobben sin, sier Svendsen.

Les også: Metoo omhandler et fåtall i politikken

Eksterne undervisere

Mye av undervisningen for lektorstudentene som angår håndteringen av vold og seksuelle overgrep blir foretatt av eksterne aktører, i stedet for de som er ansatt ved NTNU.

Svendsen forteller at de henter inn eksterne undervisere, slik som Senter mot incest og seksuelle overgrep (Smiso), av flere grunner.

– Jeg, og mange andre, har jo solid fagkompetanse på de her områdene, så det er ikke slik at vi er bekymret over å måtte undervise i det selv. Men den kompetansen som for eksempel Smiso sitter på er ganske unik. De forteller om livssituasjonen til barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt på en måte som studentene aldri glemmer, forteller Svendsen.

Romslo har ikke fått inntrykk av at lektorstudentene ved NTNU synes at eksterne undervisere er en dårlig ting.

– Jeg synes at det er kjempebra at vi får inn folk som er eksterne. Da får vi undervisning fra folk som jobber spesielt med det her. Også er det sånn at når vi kommer ut i jobb så må man jo jobbe tverrfaglig på tvers av organisasjoner og etater, forteller Romslo.

Feil fokus fra staten

Svendsen mener at Kunnskapsdepartementet nedprioriterer pedagogikk til fordel for disiplinfag.

– Nå har vi hatt en politisk situasjon i flere år der det politiske budskapet er at det viktigste i lærerutdanningen er bedre fagkompetanse. De mener at er du bedre i matematikk så blir du en bedre lærer. Det er gjerne sånn at når alt handler om å få høyere fagkompetanse, så blir det som handler om livet i læreryrket salderingsposter, sier Svendsen

Videre fortsetter hun med at NTNU bør gå foran som et universitet som velger å prioritere relasjonskompetanser.

– NTNU bør ha en lærerutdanning som går foran på dette temaet og sørger for en solid utdanning på det mest krevende i læreryrket. Det å stå i menneskelige relasjoner som en ansvarlig voksen i møte med barn som er i vanskelige livssituasjoner, avslutter Svendsen.