Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Den psykiske helsehjelpen til studentene er utilgjengelig image

Den psykiske helsehjelpen til studentene er utilgjengelig

Er du på bånn og trenger hjelp? Ikke regn med at Sit senker terskelen.

Jeg har slitt med mange ting gjennom mitt relativt korte liv. Jeg har prøvd å ta selvmord, jeg stikker fingeren i halsen for å spy, og jeg føler meg konstant ensom og alene innad på studiet. Senest for to dager siden sendte jeg e-post og spurte faglærer om jeg kunne gjøre prosjektet alene istedenfor å gjøre det sammen med fire-fem andre personer, som vi ifølge faglærer fikk lov å være. Jeg har flere ganger vært langt nede. Jeg har flere ganger ønsket hjelp. Men hver gang jeg søker hjelp er det Sit Psykolog som kommer som løsning. Jeg har tidligere også tatt kontakt med private psykologer, men de har også henvist meg til Sit, da det er det jeg har råd til som student.

Sit svarer: Vi er ikke rustet til å møte det stadig økende behovet for pyskisk helsehjelp alene

Hva sier det da, når det er en så ekstremt høy terskel for å be om hjelp, at man har prøvd å kontakte Sit Psykolog fire-fem ganger, men at man alltid unngår det smale vinduet av åpningstider telefonen deres har. Man kan ikke sende en e-post på grunn av personvern, og en skriftlig søknad er rett og slett umulig. Og om du faktisk har mot nok til å ta opp telefonen og ringe for å be om hjelp, og treffer akkurat i åpningstidene, ja, da krever Sit at du gjør det i skoletiden, med folk rundt deg overalt. Hvordan kan dette omtales som et lavterskeltilbud?

Om du så har kommet langt nok til å faktisk få kontakt med Sit Psykolog, må du vente fire uker før du får en evalueringstime. Etter dette er det snakk om fem til åtte uker før du får en oppfølgingstime. På nettsiden listes det opp kontaktinformasjon dersom noe er akutt, men da skal det, etter det jeg har skjønt, være snakk om liv eller død. Dersom man trenger akutt hjelp, men ikke svever mellom liv og død, hva skal man gjøre da? Skal man planlegge en tung tid i livet sitt én måned frem i tid? Og det bare for å få oppfølgingstime? Det er ikke noe som er realistisk.

– Når psykologtjenesten til Sit ikke klarer å levere, synes jeg det er et tillitsbrudd til studentene som trenger denne hjelpen.

Sit skryter av alle kurstilbudene de har; stressa for eksamen, ensomhet, og så videre. Men når psykologtjenesten deres ikke klarer å levere, synes jeg det er et tillitsbrudd til studentene som trenger denne hjelpen. Og det er nok ikke få studenter det er snakk om.

I disse dager da psykisk helse, press fra alle kanter og selvbevissthet preger det store nyhetsbildet, enten du går på ungdomsskolen eller tar høyere utdanning, burde ikke noe gjøres? Mitt store spørsmål er: hvor mange trengende studenter har Sit og NTNU mistet ved å gjøre et lavterskeltilbud høyterskel?