Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Kvinner i akademia, fra foregangskvinner til i dag image

Kvinner i akademia, fra foregangskvinner til i dag

Kvinneandelen ved NTNU, både blant studenter og ansatte har økt de siste årene. Utviklingen er størst i tekniske og medisinske fag.

De fem områdene med størst økning av kvinnelige studenter de siste 20 årene (1997-2017):

1. Maritim utdanning (nesten 25 prosent).

2. Medisin (cirka 22 prosent).

3. Teknologi (cirka 13 prosent).

4. Psykologi (rett under 10 prosent).

5. Ingeniørutdanning (cirka 8 prosent).

NTNU hadde i fjor en kvinnelig professorandel på 24,6 prosent, og omtrent like mange kvinnelige studenter som mannlige studenter. Kvinneandelen både blant studenter og i lærerstillinger er lavere på Gløshaugen enn på de fleste andre av NTNUs campus.

– Tekniske fag har kanskje gjennomgått den raskeste utviklingen i antall kvinnelige ansatte, men de har også hatt det dårligste utgangspunktet, forteller professor Ida Bull ved NTNUs institutt for historiske studier.

Hun påpeker videre at de fleste akademiske fagene tidligere hadde få kvinner. Samfunnsvitenskapelige fag, som i større grad har flere kvinner enn teknologifag, hadde lenge en stor overvekt av menn i professor og amanuensisstilling, og fortsatt i dag er kvinner for det meste i mindretall.

I løpet av de siste ti årene (2007-2017) har kvinneandelen i professorater økt med 9,7 prosent, førsteamanuensisstillinger med 5,5 prosent, og stipendiatstillinger med 4,1 prosent ifølge database for statistikk om høgre utdanning, DBH.

De fem områdene med størst økning av mannlige studenter de siste 20 årene (1997-2017):

1. Matematikk-naturvitenskapelige fag (rett over 9 prosent).

2. Audiografutdanning (rett over 9 prosent).

3. Ergoterapeututdanning (rett over 7 prosent).

4. Samfunnsvitenskap (cirka 4,5 prosent).

5. Bioingeniørutdanning (cirka 4,5 prosent).

Få kvinner velger en videre karriere innen akademika

Selv om antall kvinner på stipendiat og postdoktorstillinger har økt de siste årene, så har ikke kvinneandelen på professor- og amanuensis-nivået gjenspeilet dette antallet.

– Dette er en langsom prosess, men sett over en tiårsperiode har det skjedd en endring. Skal vi lykkes videre må vi jobbe aktivt med rekrutteringsprosessen, forteller prorektor for utdanning, Anne Borg, ved NTNU.

Hun peker videre på at en kan spesielt søke etter potensielle kvinnelige kandidater og oppmuntre dem til å søke, selv om ansettelse går etter kvalifikasjoner. En vanlig misoppfatning er at når det blir flere kvinnelige studenter og stipendiater innenfor et fag så vil kvinneandelen innenfor professor, amanuensisstilling og andre stillinger høyere oppe i systemet automatisk øke etter noen år.

– Mange tror at når tiden går, og det blir flere kvinner på lavere nivåer, så vil flere kvinner stige opp i gradene i det akademiske hierarkiet, men det er ingen automatikk i dette, utdyper Ida Bull.

Kvinner forsvinner i større grad ut i andre jobber etter endt master, enn å begynne på en karriere innen akademia. Blant teknologiske og naturvitenskapelige fagområder skyldes dette delvis at de er veldig attraktive for bedrifter, som gjerne også vil øke sin kvinneandel. For alle fagområder så er veien til en akademisk karriere også mer usikker enn andre veier.

– Det er ikke nødvendigvis en enkel karrierevei. En doktorgrad gir ingen garanti om en fast stilling, i industrien har en kanskje flere muligheter, understreker Anne Borg, og legger til at det er nødvendig med en bevisst holdning til promotering og rekruttering på ulike nivå for at flere skal ønske å gå denne veien.

Blant internasjonale søkere på stipendiater er kvinneandelen enda lavere enn blant norske søkere, noe som også bidrar til en lavere kvinneandel totalt sett.

Fag med lav mannsandel

Selv om det ikke er gjenspeiles på professor- og amanuensis-nivå, så ligger andelen kvinnelige studenter høyere i fag som medisin, sykepleie og psykologi. Spesielt medisin har hatt en svært hurtig økning i kvinneandel: I 1997 var det flere mannlige studenter enn kvinnelige. Sykepleie har stabilt hatt en mannsandel på rundt ti prosent de siste 20 årene (1997-2017) ifølge DBH. Der har det vært et stort fokus på bruke rekrutteringskampanjer for å tiltrekke menn i større grad.

– I loven har det tidligere bare vært positiv diskriminering for jenter. Det er en rekke krav som må oppfylles før Kunnskapsdepartementet tillater innføring av tilleggspoeng for underrepresentert kjønn, sier Anne Borg.

Noen NTNU-pionerer:

Idun Reiten

[ image ]
Foto: Kai T. Dragland/NTNU
Reiten mottok i 2009 Fridtjof Nansens belønning til fremragende forskere.
Professor emerita, Idun Reiten ved NTNUs institutt for matematiske fag regnes som en av Norges fremste matematikere gjennom tidene. Fagfeltet hennes er innen algebra der hun har har hatt et spesielt fokus på representasjonsteorien i algebraer. Reiten er en av NTNUs mest internasjonalt anerkjente matematikere, innen et fagfelt med få kvinner, både tidligere og nå. I 1982 ble hun, som første nordiske kvinne, professor i matematikk.

Kari Hag

Kari Hag, professor emerita ved NTNUs institutt for matematiske fag, er et kjent navn innen det norske matematikk miljøet. Hun har i løpet av sin karriere vært spesielt opptatt av utdanning, og jobbet aktivt med likestilling opp gjennom årene. I 2000 mottok hun likestillingsprisen for sin store innsats og kompetanse for å rekruttere jenter innenfor fag de er underrepresentert i. Hun har også vært veldig aktiv i å få til jentedagen ved NTH/NTNU.

Synnøve Liaaen Jensen

[ image ]
Foto: Arkiv
Synnøve Liaaen Jensen ble utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2008.
Professor emeritus, Synnøve Liaaen Jensen, ved NTNUs institutt for kjemi, er minst like kjent for sin faglige dyktighet og pedagogiske evner, som hun er for å ha blitt NTHs første kvinnelige professor. I tillegg er hun den første kvinnen i Norge som tok dr.techn. graden i 1963. Fagfeltet hennes er organisk kjemi, og hennes arbeid har resultert i en rekke tildelelser og utmerkelser. Som forsker har hun vært en rollemodell for begge kjønn, og en pioner for kvinner innen tekniske og naturvitenskapelige fag.

Eva Sivertsen

Eva Sivertsen var den første kvinnelige professoren i engelsk språkvitenskap i Norge, først ved Norges Lærerhøgskole i 1961, senere ved Universitetet i Trondheim. Hennes banebrytende doktoravhandling fokuserer på fonologien av cockney dialekten i London. Under hennes tid som rektor fra 1975 til 1981, spilte hun en sentral rolle i oppbyggingen av Universitetet i Trondheim. Dette gjorde henne til en av de første kvinnelige rektorene i verden. Før dette var Sivertsen blant annet prorektor.

May-Britt Moser

[ image ]
Foto: Lars Erlend Leganger
May-Britt Moser mottok Nobelpris for sin forskning på gitterceller.
Professor i nevrovitenskap, May-Britt Moser, ved NTNU ble for alvor et kjent navn da hun, sammen med Edvard Moser og John O`Keefe, mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. May-Britt Moser og Edvard Moser var de første nordmennene som mottok Nobelprisen i denne kategorien. Hun er leder for Senter for nevrale nettverk, et av NTNUs sentre for fremragende forskning. Moser er også nestleder Kavliinstituttet for nevrovitenskap, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og den første norske kvinnen som ble valgt inn som medlem av det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.