Mer publikum i monitor, takk.

Til tross for at Klubben står rimelig, og ikke overraskende, tom til en torsdagskveld å være, fyller Línt tomrommet med gåsehudstemning.

Publisert Sist oppdatert

Línt er kjent for å ha et mektig lydlandskap, og de lever opp til forventningene, selv om publikumsoppmøtet på Klubben er langt mindre mektig torsdag kveld. Tilskuere står spredt rundt i rommet som hinder i en slalåmbakke, og det er tydelig at mange har trosset vinterkulden og møtt opp alene for å få med seg Bergensbandet spille.

Lydlandskapet til Línt er en god blanding av alt som er bra med bråkete, symfoniaktig post-rock. Man får blant annet assosiasjoner til band som Sigur Rós og Explosions in the Sky, som betyr mye vakker støy. Dessverre ble det kanskje justert litt for høyt på støy da vokalen druknet vekk mesteparten av konserten. Mer enn den er sjangermessig forpliktet til, mener jeg. På grunnlag av dette, merkes det at låtene fort glir inn i hverandre. Vanligvis ville dette gjort en konsert veldig langdryg, men i dette tilfellet virker det mer hypnotisk.

Låtene er basert på lange, behagelige oppbygninger før det eksploderer i luftige gitar- og synthkomposisjoner. De gjør ikke så mye ut av seg på scenen, men det er kanskje ikke nødvendig heller når musikken er såpass dramatisk anlagt. Mellom gåsehudøktene er det et og annet «takk for at dere kom», før de gønner på videre med neste låt. Siden debut-EPen Then They Came For Us som kom for tre år siden, har de rukket å tilspisse uttrykket sitt. De spiller mye nytt med mye fart, og leker seg med elementer fra trip hop og pop. Dette vekker en litt hypnotisert tilskuergjeng underveis, og med platekontrakt i Tyskland og turné i gjære, er det godt at de ikke luller publikum helt i søvn, hvor enn behagelig det føles.

Selv om det er noen kinker i veien, gjør Línt en veldig bra profil på denne konserten. Jeg håper de kommer tilbake på et mer gunstig tidspunkt slik at flere kan kose seg glugg med både ny og gammel støyrock slik den skal være.

Powered by Labrador CMS