Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Strykkarakter i kildesortering image

Strykkarakter i kildesortering

Verken på NTNU eller BI er plastsortering lett tilgjengelig. De vet ikke hvordan de skal lære opp studentene.

NTNU ønsker å stå fram som et forbilde når det kommer til miljø. I perioden 2011-2020 har NTNU en ambisjon om å minske sitt klimafotavtrykk betraktelig. I dag er mange av produktene i kioskene og kantinene på campusene pakket inn i plastemballasje.

[ image ]
Foto: Lea Roppen Kielland
Joanna Svärd etterspør plastsortering på NTNUs campuser.

Miljømålene, som ligger tilgjengelig på NTNUs hjemmeside, sier at avfallssortering på campusene skal økes til 85 prosent innen 2020W. I dag ligger denne på 50 prosent. BI setter sorteringskravet til 70 prosent i nytt bygg, men har begrensede muligheter til avfallssortering i dag.

Joanna Svärd, leder for Framtiden i våre henders studentlag i Trondheim, lurer på hvorfor det ikke er bedre tilrettelagt for plastsortering på campusene i dag.

– Jeg har inntrykk av at studenter gjerne vil sortere plastavfallet sitt.

Skitten plast

[ image ]
Foto: Lea Roppen Kielland
Sortering er ikke alltid like enkelt. Noen ganger trengs ekstra veiledning.

I september 2013 ble et pilotprosjekt satt i gang i Kjelhuset på Gløshaugen, hvor fire forskjellige sorteringsfraksjoner ble satt opp. Blant dem ruvet en fraksjon for plast. Da pilotprosjektet var avsluttet i juni 2014 ble plastfraksjonene kun videreført enkelte steder med vaskemuligheter. Disse blir nøye overvåket for å se om det blir endring i renhetsgraden, da dette er viktig for sorteringen.

– Problemet var at plasten som ble kastet ikke var ren. Derfor er det ikke sorteringsdunker for plast ute i alle fellesområder, sier Karlseng.

I driftsavdelingen jobber Karlseng mye sammen med transportansvarlig Ragnar Hellan for å legge til rette for at NTNU skal nå klimamålet innen 2020. Begge er enige om at plast må sorteres. Hellan forklarer at det som kildesorteres må være rent, hvis ikke vil det havne i restavfallet. Studentene er ikke er flinke nok til å vaske plast og fjerne mat fra papiravfall. Han trekker fram et eksempel om pizzastykker som har blitt liggende i pizzaeskene da de havnet i papirsorteringen. Blandes mat sammen med for eksempel papp eller plast vil sorteringen være forgjeves.

Svärd har forståelse for at rengjøring av plasten kan være en utfordring, men mener det finnes løsninger.

– Man kan markere miljøstasjoner med informasjon om rengjøring av plast. Det skal også sies at det finnes mye emballasje som ikke er nær mat og kan resirkuleres uten å måtte vaskes først.

Miljø foran alt

Driftsavdelingen ved NTNU jobber for å finne miljøvennlige løsninger. Noe som skiller dem fra andre utdanningsinstitusjoner er egne avfallsbiler, som gir dem mulighet til å følge med på hvor det som kastes havner. Hellan forteller engasjert om hva som er fordelen med dette.

[ image ]
Foto: Lea Roppen Kielland
Det lønner seg å sortere avfall, sier boksene ved NTNU. Men det gjelder foreløpig ikke plast.

– Avfallsbilene har eget måleutstyr som gir oss oversikt over hvor mye og hva slags avfall vi produserer på campusene. Måleutstyret hjelper oss med å lage en statistikk over det vi kaster, sier han.

De ønsker at alle som beveger seg innenfor NTNUs dører skal få innblikk i dette. Derfor har de invitert Junior Consulting, et rådgivningsselskap drevet av NTNU-studenter, til å hjelpe dem med tall og målinger rundt avfallet NTNU produserer. Målet er at informasjon om universitetets progresjon på miljøfronten vil være synlig på skjermer rundt om i universitetsbyggene i fremtiden. Hellan tror dette vil føre til et større engasjement blant studenter og ansatte når det kommer til å sortere avfallet sitt riktig. Informasjonen om hvordan plast skal sorteres er enda ikke god nok. Likevel er det ikke helt umulig å sortere plastemballasjen rundt mellommåltidet du kjøpte i Sit-kiosken på NTNU. Det er nemlig mulig å få en egen plastsorteringsdunk på lesesalen om man spør vaktmesteren. Dette er løsningen akkurat nå. Karlseng informerer om at muligheten for å sortere rengjort plast vil komme i løpet av året.

– Vi har fått flere henvendelser fra studenter som ønsker flere sorteringsmuligheter og mindre emballasje, dette er vi veldig glad for. Miljø skal gå foran alt. Vi skal være et grønt universitet. Om det koster oss mer økonomisk å velge miljøvennlig, vil vi likevel gjøre det, avslutter Karlseng.

Studentene har lite plast

Heller ikke på Handelshøyskolen BIs fellesområder er det noen tegn til plastsorteringsdunker. Aunaas og Hanne Vetaas, begge rådgivere ved BI, sier likevel at handelshøskolen er en miljøskole. BI har lagt miljøfokuset sitt på lavere papirbruk via digitalisering og miljøsertifisering av det framtidige campuset. Når det kommer til avfallssortering ligger også deres utfordring i hvordan miljøstasjoner skal markeres.

– Vi må finne en metode for å informere studentene og få til en dialog, sier rådgiver Marius Aunaas, ved BI Trondheim.

I lokalene de befinner seg i nå har BI lite styring på avfallssortering, da de leier lokaler i et bygg hvor flere bedrifter holder til. Etter sommeren vil BI flytte inn i et nytt bygg drøye 450 meter unna der de holder til i dag. Det nye bygget omtales som et miljøhus, og vil ha et sorteringskrav på over 70 prosent.

– Med et nytt bygg med egen identitet vil nok både studenter og ansatte føle et større eierskap, sier Vetaas.

Begge ser for seg at miljøengasjementet på campus vil vokse i det nye bygget etter sommeren. Så langt er det ikke kommet så mange innvendinger fra studenter når det kommer til avfall og forbruk på campus, men dette kan endre seg når BI får en mer markert tilhørighet i det nye bygget, mener Aunaas og Vetaas.

– Så langt har vi ikke planlagt egen plastfraksjon i bygget. Det er fordi vi av erfaring ser at studentene har lite plast, informerer Vetaas.

Plastsortering er likevel ikke fraværende, verken i dag eller etter sommeren i nytt bygg. Avfallsrommet er utstyrt med plastsortering, og alt BI tar inn selv av plast skal resirkuleres, uten unntak. Det vil også gjøres stikkprøver i løpet av neste semester hvor de vil få en oversikt over hva som blir kastet. Om det viser seg at en utvidet plastsortering er nødvendig, vil de ta tak i det da.

En felles problemstilling for NTNU og BI er hvordan informasjon om avfallssortering skal formidles. Utfordringen ligger i hvordan rengjøring og sortering skal bli en vane for studenter og ansatte