Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Between The Buried And Me – Automata I image

Between The Buried And Me – Automata I

Eksperter på å eksperimentere.

Det er alltid spennende når de banebrytende hardproggerne Between The Buried and Me slipper album, ettersom de er kjent for å være nyskapende og innovative i sin sjanger. Gutta har vært i gamet i 15 år og har siden den tid gitt ut knallbra skiver med et unikt preg. Etter å ha hørt første del virker det som at konseptalbumet Automata ikke er noe unntak.

Mens forrige skive Coma Ecliptic var noe mykere, leverer Automata I fem brutale bangers. Det knaker i gang med singelen «Condemned to The Gallows», som en perfekt kick-starter til helvetet som er i ferd med å bryte løs. Pulsen min stiger, spesielt idet vokalist Tommy Rogers setter i gang med sin intense vokal. Låter som «House Organ,» «Yellow Eyes» og «Millions» holder også mål og står til mine skyhøye forventninger, men det som virkelig setter kronen på verket er den enestående avsluttningslåta «Blot». Denne gir meg vibber tilbake til Colors-skiva, som er det beste de har gitt ut. Sånn rent objektivt.

Er det noe jeg er spesielt imponert over ved dette bandet, er det evnen til å alltid fornye seg, men samtidig beholde alle elementene som gjør dem så jævlig bra. Dette gjør at albumene deres blir varierte og spennende hver eneste gang, og alle skivene får et unikt preg over seg. De er eksperter på å eksperimentere, men dessverre er ikke 35 minutter nok til at de får ut alt. Dette gjør at jeg får følelsen av at noe er uferdig, men dette er vel også hele poenget med at de har delt opp albumet i to deler, der del to kommer til sommeren.

Jeg merker for hvert eneste lytt at jeg blir mer og mer overbevist og dratt inn i Burieds rike lydunivers. De gjør det de kan best − å eksperimentere med et stort spekter av lyder og sjangere. De hvisker deg i øret og sier at alt går bra, samtidig som de slår deg i trynet med slegge (på en god måte). De har fortsatt stålkontroll, men dessverre er ikke 35 minutter nok til at de får utfoldet seg så mye som de kunne ha gjort. Det er synd at skiva er såpass kort som den er, men desto større grunn til å glede seg til Automata II.