Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article - Undergraver universitetsdemokratiet image

- Undergraver universitetsdemokratiet

I Jeløya-plattformen fra januar i år sier den nye regjeringen at de vil vurdere å implementere en foretaksmodell i universitets- og høgskolesektoren.

Å organisere universiteter og høgskoler etter en foretaksmodell vil bety større økonomisk handlingsfrihet for institusjonene, slik at de ikke lenger er like avhengige av statlige bevilgninger. Det vil si at institusjonene får et mer forretningsmessig preg, og et av de store punktene er om de da vil kunne kreve skolepenger fra studentene.

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, har uttalt at institusjon-ene i dag har for liten grad av autonomi, og at en slik modell kan være en potensiell løsning.

Nybø mener at det å være for eller i mot skolepenger ikke har noe med med dette å gjøre. Hun mener den diskusjonen kan komme uavhengig av organisasjonsform, men understreker at regjeringen ikke vil ta et slikt initiativ.

– Jeg var selv med på å hindre innføring av skolepenger for internasjonale studenter i forrige stortingsperiode, og gratis utdanning har alltid vært viktig for Venstre, forteller Nybø til Adressa. (Saken er for abonnenter.)

I et brev utsendt av Kunnskapsdepartementet står det at omorganisering kan bli aktuelt for noen, mens andre forblir en del av staten. Departementet har som utgangspunkt at statlige universiteter og høgskoler ikke skal gis en annen tilknytningsform dersom de ikke ønsker det selv.

Den nåværende modellen kalles «forvaltningsorgan med særskilte fullmakter». Institusjonene er underlagt direkte statlig styring, men har visse fullmakter. Med en foretaksmodell vil styret sitte med mer direkte ansvar for økonomien, i stedet for å vente på bevilgninger og i stor grad forholde seg til departementet. NTNU-rektor Gunnar Bovim sier at dette kunne ha vært en fordel for universitetet i flere situasjoner.

– Utbygging av campus er et godt eksempel. I dag bygger Kunnskapsdepartementet nytt campus for NTNU. Med en foretaksmodell ville styret ved NTNU bygget det, og stått ansvarlige for pengene, sier Bovim.

– Rendyrker hierarkisk styreform

Jusprofessor Hans Petter Graver ved UiO mener at det å organisere universiteter og høgskoler utenfor statsforvaltningen innebærer en privatisering som er fremmed for vår tradisjon.

– Høyst sannsynlig vil ikke staten oppgi hele kontrollen med dem, og da må de styre dem gjennom sammensetning av styrene og en eller annen slags overordnet kontroll med disse. I så fall rendyrker man en hierarkisk styringsform som undergraver universitetsdemokratiet, faglig autonomi og akademisk frihet.

Graver mener at en foretaksmodell bygger på en makroøkonomisk tenkning som lett kan føre til at kortsiktige vurderinger av lønnsomhet blir styrende. Han mener dette vil bidra til å undergrave universitetenes samfunnsrolle, som er å drive langsiktig akkumulering av kunnskap i søk mot bedre og bredere menneskelig erkjennelse.

– Å gi universitetene en større økonomisk handlefrihet kan lett vise seg å være en kortsiktig seier for de som ønsker større handlingsfrihet. I neste omgang vil det lett være banker og markedsmekanismer man er avhengig av, og de vil vise seg å være langt mindre fleksible enn det staten er i dag.

Graver poengterer at et statsforetak kan gå konkurs, men at man i en egen lov kan ha en bestemmelse om at staten er ansvarlig, slik at universitets- eller høgskoleforetak ikke i praksis kan gå konkurs.

– Hvis en foretaksmodell blir innført, vil dette gjelde for hele institusjonen, ikke for det enkelte fakultet eller institutt. Går et fakultet med underskudd, må institusjonen ta midler fra andre enheter for å dekke gjelden. Staten vil selvsagt kunne skyte inn ekstra kapital for å hindre konkurs, det er et rent politisk spørsmål.

Lik rett til utdanning

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU mener det er viktig å ikke trekke for bastante konklusjoner i denne debatten, og at kommersialisering og foretaksmodell ikke nødvendigvis trenger å ha noen sammenheng.

[ image ]
Foto: Mari Haugan
NTNU-rektoren mener at lik rett til utdanning er et viktig demokratisk gode.

– En foretaksorganisering kan være mye forskjellig. En ting jeg har sett er at noen mener det blir mer kommersialisering med innføring av en foretaksmodell. Det behøver det ikke å bli, det kommer helt an på hvordan man bygger det opp. Når det gjelder skolepenger derimot, vil NTNU sette ned foten.

– Før gikk eliten på universitet, nå har det blitt mer allment. Sjelen i høyere utdanning har endret seg. Lik rett til utdanning, uavhengig av foreldrenes inntekt, er et viktig demokratisk gode. Derfor er vi imot en kommersialisering av høyere utdanning i Norge, og kjemper mot at det skal bli skolepenger for internasjonale studenter.

NTNU-rektoren sier at fokuset heller bør ligge rundt hvordan man kan få flere til å begynne å studere, som for eksempel de med innvandringsbakgrunn, heller enn å gjøre høyere utdanning eksklusivt. En av frasene som går igjen gjennom hele samtalen er at NTNU har et stort samfunnsoppdrag, der de skal utdanne samfunnsborgere med tung basiskompetanse.

– Å knytte kommersialisering opp mot foretaksmodell-debatten blir feil. Det er ikke det som er skillelinjen.

– Høyere utdanning er ikke en vare

Studenttinget-leder Sindre Alvsvåg mener det er spennende å se på hva som kan gjøres bedre innenfor sektoren, og at Studenttingets viktigste holdning i denne saken er gratisprinsippet og lik rett til høyere utdanning.

– Slik nyhetsbildet viser gjør regjeringen et arbeid for å undersøke hvilke muligheter som åpnes ved en slik foretaksmodell, og hvilke muligheter som svinner hen. En slik utredning er muligens første steg mot innføring av foretaksmodell i universitets- og høgskolesektoren, men det er viktig å huske på at en utredning skal undersøke fordeler og ulemper.

Videre Sier Alvsvåg at Studenttinget støtter University Inc.-kampanjen til SAIH. De mener at høyere utdanning ikke er en vare du kjøper. Høyere utdanning er hardt arbeid for å tilegne seg kunnskap for å gjøre en nytte for samfunnet, poengterer han.

– Vi skal stålsette oss om den akademiske friheten som står så sterkt i Norge i dag, da den står på spill, sier Alvsvåg.

Desentralisering av styring

En foretaksmodell er ikke noe nytt. I 2002 ble en lignende modell tatt i bruk for helsesektoren. Den ble vedtatt under en Arbeiderparti-regjering, men ble gjennomført av en regjering bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre som tiltrådte høsten 2001. Den gang var det stor politisk enighet om å innføre denne modellen. Konsekvensene av innføringen har vært omdiskuterte.

Bovim mener at en foretaksmodell handler om desentralisering av styring. Han poengterer at man ikke vet hva som ligger i en slik modell ennå, da det ikke er godt nok utredet. Derfor er det vanskelig å si noe konkret om hvilke konsekvenser det vil få for studenter og forskere, og når det eventuelt kan bli en realitet.

– Noe av motstanden kan komme av at universitetene har såkalte kollegiale organer for tilsetting. Det betyr at arbeidstaker og arbeidsgiver sitter sammen for å vurdere hvem som skal ansettes. Det ligger ikke noe i foretaksmodellen som tilsier at man ikke kan ha det slik.

Han tror frykten bygger på at arbeidsgiver ville få større makt over arbeidstaker, men at det ikke nødvendigvis må bli sånn. Ledelsen har ansvar for ansettelse i helseforetakene, men det behøver ikke å bli slik for universitetene og høgskolene.

– Regjeringen har sagt at de vil utrede muligheten for ulike tilknytningsformer for sektoren, deriblant en foretaksmodell. NTNU har sagt at der vi er nå, med både fusjon og samlokalisering av campus, kommer vi ikke til å være en pådriver for å skape universitetsforetak. Vi har nok å drive med.

Selv om det er for tidlig for å konkludere, tror Bovim at de større institusjonene i UH-sektoren egner seg bedre for en foretaksmodell enn de mindre.

Gulrot-finansiering

En for sterk mål- og resultatstyring er NTNU-rektoren negativ til. Han mener at dagens finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren, der man får en grunnbevilgning i tillegg til ekstra midler ut ifra prestasjoner som fullføringsgrad og avlagte studiepoeng, er bra. Han advarer dog mot å endre for mye på dette.

– Jeg tror balansen i dag er røfflig rett. Noen mener at gulrot-finansieringen burde være større, slik at institusjonene har større insentiv til å få studenter til å fullføre normert. Hvis vi går for langt den veien, ville jeg som rektor måttet løpe etter pengene. Da måtte folk studert der det var mest lønnsomt, og det er en farlig styring som går utover mangfoldet. Uten noen gulrøtter blir det for lav gjennomføring. Da gjør vi ikke samfunnsoppdraget vårt godt nok.

Avslutningsvis ønsker han å poengtere at det også i dag er konkurransebaserte midler. Noen midler konkurrerer man fritt om, mens andre handler om størst progresjon fra tidligere års resultater. Der vil NTNU med sin store studentmasse ha vanskeligere for å score høyt enn de mindre institusjonene, sier Bovim.