Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Minihus i sus og dus image

Minihus i sus og dus

I Trondheims kanskje mest alternative bydel, Svartlamon, har et 60 kvadratmeter stort hus reist seg. Dette minihuset skal bli hjemmet til Ola Ravn Hassel og kjæresten hans

Ved første øyekast kan huset, som er satt opp rett ved togskinnene som går gjennom bydelen, nesten virke litt «gammelt». Kledningen som dekker huset er brent og forkullet, men det er også meningen. Hassel forteller at det er en japansk skikk som heter yakisugi. Byggingen av huset handler om å prøve ut ulike teknikker.

– For meg er det mye forskning. Jeg har jo lyst til å teste ut forskjellige ting, sier han.

Hassel er utdannet tømrer, og har selv bygd og restaurert en del hus. Gjennom jobben har han sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Han er skeptisk til mye av dagens byggeskikk og krav, og mener at det er for lite kunnskap, spesielt om treverk.

– Jeg har sett ting som har fungert i 300 år, og det vil jeg gjerne kopiere, utdyper han.

Har bygd egne vinduer

[ image ]
Foto: Lea Roppen Kielland
For Ola Ravn Hassel er det en større frihet å bo i minihus.
Hassel har gjort all jobben med huset selv, med hjelp fra kjæreste, familie, venner, og naboer på Svartlamon. Felles for de fleste er at de både har vært interessert i prosjektet og vil lære mer om bygging.

– Når folk skjønner hva det er for noe, blir det åpenbart for dem at de bør bo sånn selv, mener han.

I tillegg har han også bygd to gamle vinduer fra grunnen av, med basis i vinduer fra 1950-tallet. Han har brukt to ulike treslag på dem for å se hva som har lengst holdbarhet.

– Forhåpentligvis vil det være barnebarna mine som finner ut hva som varer lengst, sier han.

Han har også flere planer om å lage egne møbler, blant annet en sakkosekk fylt med tørkede bønner.

Dårlig for helsa

Gjennom yrket sitt har Hassel observert hvordan hus bygges i dag, med hovedmål om å bygge mest mulig fortest mulig. Det preges av lettvinte løsninger, i tillegg til mye bruk evigvarende materialer, som plast. Han mener at det nesten er som å spille bingo med folkehelsa.

– Man vet jo ikke hva langtidseffekten blir. Jeg tror ikke det er noe bra.

Minihuset blir kun bygd med naturbaserte materialer som også tåler fukt. Blant annet skal de bruke isolasjon som lagrer varme, og ikke bare holder på den, slik det er i mange av dagens hus. Huset skal også puste bedre, slik at innemiljøet blir mer naturlig.

– Jeg tror at det å spille med naturen gir bedre holdbarhet på husene og gir bedre helse for de som bor i dem.

Etter hvert er også tanken at slike minihus skal leveres som ferdige byggesett, slik at hvem som helst kan sette det opp med rådgivning fra håndverkere. Slik vil flere få muligheten til å bo på denne måten.

Uten vann og strøm

[ image ]
Foto: Lea Roppen Kielland
Minihuset er verken tilkoblet opp mot offentlig vann og avløp, eller strøm. Planen er å samle sitt eget drikkevann, ved hjelp av regnvann. Det hele er et ganske teknisk system. De to første literne renner ut, mens resten passerer gjennom ulike filtre og havner i en tank som renser vannet.

– Tanken rommer 1100 liter og vi akkumulerer 23 000 liter vann i året. Noen ganger vil vi ha for mye vann, andre ganger kanskje for lite, sier han.

Når det gjelder strøm, skal denne komme fra solcellepanel. Oppvarmingen skjer via en rentbrennende vedovn, så strømmen vil i hovedsak gå til ulike apparater. Hassel innrømmer at det vil nok bli lite strøm i for eksempel desember. En mulig løsning kan være å sette opp en vindmølle.

– Vi må hele tiden tenke på om vi har nok ressurser, så du må jo begrense deg. Du blir levende mer i pakt med omgivelsene.

Skaperevne

Huset skal stå ferdig mot slutten av mai, men planen er å flytte inn tidligere. Under Svartlamodagen den 26. mai har paret tenkt å ha åpent hus, slik at alle som er interesserte kan komme og se. For å finansiere huset har de kun brukt sparepengene sine. At Hassel jobber gratis for seg selv hjelper også på. Totalt sett havner nok hele prosjektet på rundt 450 000 kroner.

– Alle vinduene og dørene er gjenbruk og mye er selvlaget, påpeker han.

Han mener at mennesket har en vanvittig skaperevne som i løpet av årene har gått tapt, blant annet fordi man leser for mye teori og gjør for lite praktisk. Et eksempel på dette, ifølge Hassel selv, er at mange skoler ikke lenger har sløyd på timeplanen. Det syns han er synd.

– Man har så vanvittig med mulighet hvis man bare tør. Det er bare å tørre så får du det til.