Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Jeg gidder ikke danse til Disney! image

Jeg gidder ikke danse til Disney!

Jeg trenger ikke å minnes barndommen når jeg vil ha det gøy.

Er du en av dem som liker å danse til Hannah Montana, High School Musical eller Camp Rock? Beklager, men da orker jeg ikke at du styrer musikken på fest. Du synes kanskje allsang er gøy, og tror at vi alle har gode minner knyttet til disse låtene. Ja, jeg hadde kanskje gode minner til dem en gang i tiden, men nå er de så overspilt at alt de gjør er å drepe feststemningen min.

Merk at jeg snakker om all filmmusikk vi har felles fra barndommen, ikke kun det Disney har laget. Dette er ingen kritikk av filmskaperne, men heller en konstatering om at å sverge til cheesy overspilte låter ikke alltid skaper god stemning. Jeg sier ikke at vi må unngå morsom musikk alle kjenner til. Sett på «Gucci Gang», og jeg er med. «Bohemian Rhapsody» er også en klassiker sent på kvelden. Å finne musikk som passer for alle i rommet er en utfordring, rett og slett fordi ingen liker alt. Men hvorfor tror noen at nøkkelen til god stemning er å sette på filmmusikk vi alle forbinder med kleine og fortvilte tidlige tenår?

Kom dere videre her i livet og utvid horisonten deres! Å gaule til de samme låtene helg etter helg minker verdien av dem mer og mer. Det finnes dessuten flere låter vi alle kan teksten på som Disney ikke står bak. Om vi må ha den obligatoriske allsangen på vors eller kl 02.00 på dansegulvet, la det bli noe annet enn «nobody’s perfect / I gotta work it / again and again / ‘till I get it right». Please.

Det skal være en spilleliste på fest, ikke en saksliste. Vi trenger ikke gå gjennom faste punkter i løpet av kvelden. Uansett hvor mange som har nye saksopplysninger, eller dansetrinn å tilføye en låt, må vi ikke bestandig høre på det samme. Husk også at ingen liker en møteplager som bestandig legger til de samme punktene under ‘eventuelt’.

Kanskje er det jeg som er sær, snobbete, kjedelig, osv. Kanskje er det mitt problem at andre liker å danse til de samme låtene uavhengig om de er 12 eller 22 år gamle. Kanskje jeg ikke ser den nostalgiske verdien som andre åpenbart ser. Jeg nekter imidlertid å tro at jeg den eneste. Derfor vil jeg fortsette å kjempe for det jeg mener er rett: IKKE LA HVER FEST BLI DISNEYBONANZA!