Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Bittersøt avskjed med Hvitmalt Gjerde image

Bittersøt avskjed med Hvitmalt Gjerde

Etter ti år som band er Hvitmalt Gjerde i gang med en siste runde konserter. Fredag kveld varmet bandet Klubben med surferocken sin for siste gang.

Til tross for at The Modern Times varmet opp for bandet ser publikum ut til å trenge litt tid til å bli varm i trøya igjen etter pausen. Her er «Italia» og «Et kyss til» det som må til. Vi får ikke høre stort fra albumet Ville Venner utenom sistnevnte. Settet domineres av sanger fra albumet Våken, og det med god grunn. Bandet har en spontanitet over seg som er veldig smittsom, og skranglete vokal på Bergensk kler mange av de gode tekstene fra albumet.

Den retrofikserte siden av bandet kommer særlig frem under «Våken nå» som minner om en variant av Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart» som utvikler seg til noe fra The Cure. Så mye at venninnen min prikker meg på skuldra og lurer på om de covrer «Just Like Heaven». De roter litt, og er nødt til å begynne på nytt når de spiller «Slått ut», men det legges ingen demper på stemninga, man får jo høre den altoppslukende tromme-introen en ekstra gang. Dessuten er alt glemt innen gitarsoloen på «Utenfor» runger i ørene. Vokalist Johannes Fjeldstad har masse energi og bruker scenen for det den er verdt.

Eldre favoritter får heldigvis også komme fram i lyset. Innen bandet når «Litt mer» kan man lett ha mistet tidsperspektivet litt da man kan skimte badestranda «gjennom drømmene», til tross for det mørket lokalet. Det er veldig lett å leve seg inn i låta, og selv om gradestokken ikke viser mange gradene utenfor, føles kveldskulden i Trondheim rimelig langt borte. Surfe-favoritten «Surfer med Jesus» fortsetter å mate drømmetenkingen.

Konserten er ferdig på noe som føles ut som null komma niks. Og selv om bandet ikke har klart å bevege seg helt knirkefritt gjennom konserten har ikke det så veldig mye å si. Hvitmalt Gjerde assosieres ikke først og fremst med noe som er fritt for knirk. Etter å ha våkna til fuglekvitring tidligere i dag, tatt bussen forbi Dødens dal hvor majoriteten av fotballgutta hadde byttet ut buksa til fordel for shorts, og nå avsluttet dagen på konsert med Hvitmalt Gjerde, har jeg nærmest blitt lurt til å tro at sommeren er her.

Bandet takker for seg, og jeg står igjen med den magre trøsten det er at Hvitmalt Gjerde-spillelista mi på Spotify iallfall ikke forsvinner med det første.