Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Catchy indierock på dialekt image

Catchy indierock på dialekt

Av alle konsertene som fant sted fredag 13. i Trondheim, var TØFL definitivt det beste valget.

Det er ikke ofte jeg befinner meg på Fru Lundgreen, men i det jeg kommer inn i lokalet er det lunt og innbydende, og jeg setter meg ned. Det er nesten tomt, men så er det enda ei god stund til support-acten begynner. Før konsertstart tar jeg en tur i baren for å kjøpe noe å drikke, og jeg er klar for TØFL.

Det er ikke lenge siden bandet gjestet Knausfestivalen på Samfundet, og gjorde en knakende god konsert. Forventningene til bandet er derfor høye, og jeg er spent på å se om de klarer å gjøre en like god figur her som på Knaus.

Catnip Cloud gjør en solid oppvarmingsjobb, og publikum virker begeistret gjennom hele seansen. Etter en god halvtime er det klart for hovedbandet, og lokalet fylles opp. Jeg presses lenger og lenger bakover, helt til jeg ikke har sjans til å se bandet. Lyden er likevel god, og jeg trives.

Energinivået til både vokalist og band er på topp, og jeg kan av og til se hodet til vokalisten i det han hopper opp og ned. På tross av at TØFL deler sjanger med mange andre band og artister, klarer de å gjøre noe helt eget ut av lydbildet sitt. Bandet tar for seg hverdagslige temaer, og kan derfor tidvis minne om bandet The Modern Times, som tar for seg liknende problemstillinger. Konserten byr på et dypdykk i problemer som ansvar, ansvarsfraskrivelse, utenforskap, og smarttelefoner, uten at det blir ubehagelig. «Nokia 105», ei låt om hvor befriende det er å legge vekk smarttelefonen, er den første låta hvor det blir allsang. Stemningen er god, promillen på publikum er definitivt varierende, men alle ser ut til å storkose seg.

Hele seansen avsluttes med hiten «Alle Andre Får Lov», og publikum er i ekstase. Låta har nesten 250 000 avspillinger på Spotify, og det er tydelig at publikum kan teksten. Jeg ser stadig mer av bandet, da publikum sporadisk hopper opp og ned, og er i mye bevegelse. Jeg ble bergtatt på Knaus i januar, og jeg er enda større fan etter denne konserten. Lyden på Fru Lundgreen er overraskende bra, og det er nesten ikke problematisk at utsikten over bandet var minimal. Etter endt konsert bærer det rett bort til bandet for å kjøpe merch, og jeg er storfornøyd med nye klær og en deilig konsertopplevelse. Håper på å se dere snart igjen, TØFL.