Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Fersk og brutal image

Fersk og brutal

Lurer du på om doom-sjangeren har sluttet å utvikle seg? Da må du virkelig høre på Heave Blood and Die.

Stemningen på intime Fru Lundgreen er oppfriskende denne lørdagskvelden. Alle venter i spenning på Heave Blood and Die, som akkurat har blitt ferdig med årets Urørt-finale, og som for et par dager siden var oppvarmingsbandet til The Dogs i Ålesund.

På scenen kommer oppvarmingsbandet Suncraft, som kjører en god blanding av psykedelisk og progressiv rock. Energinivået til bandet er skyhøyt og det gjør showet meget verdt å se. Jeg ble overrasket over at bandet som er fortsatt i demo-fasen klarer å få det såpass teknisk til, samtidig som de føler seg hjemme på scenen. Suncraft kjørte seks låter, og fikk til og med en liten moshpit på slutten av showet – noe som er imponerende med tanke på den lille plassen foran scenen. Bandet avslutter oppvarmingen med «Cosmic Viper Out», og publikumet er nå klare for enda en smell.

Kort tid etter at Suncraft går av, entrer Heave Blood And Die scenen, og de er nesten øyeblikkelig klare for showet. Første låt ut er «Warsaw». Bandet spiller hardt, brutalt og progressivt. Publikum blir dratt ned i et svart hull av hard bass og lyse synth-innspill som passer perfekt inn i undergrunn-stemningen.

Stemningen i lokalet er noe for seg selv, konserten starter og fortsetter veldig lekent. Bandet har et nesten teatralsk opplegg, og hvert medlem er i sin egen boble. Samtidig har de et meget bra samspill med hverandre. Det er ikke så ofte man ser en gitarist som spontant vandrer rundt i lokalet som om han har gått seg bort samtidig som han spiller krevende solopartier. Eller en vokalist som skriker sjelen sin ut mens han aggressivt slår ut virkelig dype toner på bassen som sitter igjen i kroppen til og med dagen etter. Det samme gjelder også resten av bandet, som rett og slett skaper en uforglemmelig stemning med hver sin stil.

Neste låt er «Plauge», og på dette tidspunktet er det klart at det å komme seg ned på Fru Lungreen var en god idé. Sinne og dype lyder hadde tatt over stemningen, og i noen minutter var dette det eneste man kunne tenke på.

Med låta «Harakiri» dras publikum lengre ned i det svarte hullet av doom. Showet er også noe for seg selv. Det kan godt hende at dette skyldes den unike synthen som blir mer til stede og merkbar gjennom konserten. Den brutale vokalen, som gir uttrykk av angst og sinne, krøper inn i kroppen på alle de beste måter. Konserten avsluttes med låten «Brigade», og man innser hvor beruset man har blitt av både lyder og stemningen inne på den lille kjelleren i Trondheim sentrum.

Hvis du har lyst å se et meget kult liveshow som sitter i kroppen i lang tid etter at konserten er ferdig, så kan jeg anbefale Heave Blood and Die på det sterkeste.