Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Søvnløs i Trondheim - 50 timer uten søvn image

Søvnløs i Trondheim - 50 timer uten søvn

Jeg forsøkte å kutte ut søvn for oppnå faglig og sosial suksess. Det gikk ikke så veldig bra.

Det er tre ting alle studenter vil ha: nok søvn, gode karakterer og et sosialt liv. De sier man bare kan velge to av disse, uten at de går på bekostning av hverandre. Til nå i livet har jeg prøvd å kombinere alle, men så slo det meg: Trenger vi egentlig søvn? Hva om søvn er hjernens svar på blindtarmen, en evolusjonær rest som vi ikke trenger, og egentlig bare kan operere bort?

Det er anbefalt å sove åtte timer hver dag, men hvis vi kan bruke timene på noe produktivt istedenfor vil ikke bare eksamensresultatene skyte i været, vi vil også få mye bedre plass i hjemmene våre ved å fjerne sengene. Jeg bestemte meg for å teste hypotesen min, og være våken så lenge jeg klarte. Som en ekte vitenskapsperson foretok jeg regelmessige målinger av forandringer ved det sosiale. Dette ble utført med hjelp av det fullstendig objektive vitnesbyrdet til vennene mine. Kategoriene som ble rangert fra 1-10 var tilstedeværelse, medmenneskelighet, medtatthet og reaksjonsevne. Det ble tatt utgangspunkt i at jeg normalt ligger på 5 i alle. Selv testet jeg (objektivt) studieinnsatsen og læringsutbyttet.

Det som følger er en såpass vitenskapelig rapport som en språkstudent kan gi.

Time 1-16:

Jeg våkner på fredag klokken 08:00, i første time av det som skal bli et 50 timer langt prosjekt. Dagen begynner med en time lesing. Boken jeg valgte for dette forsøket er Global Englishes, som er pensum i emnet ENG1001. De første 16 timene av prosjektet går, uten noe spesielt å bemerke.

Studieinnsats: 5

Læringsutbytte: 5

Time 16-24:

Ved time 16 begynner jeg å bli trøtt. Det har vært en sosial dag, og mens andre legger seg, setter jeg meg til for å lære meg noe. Et sted mellom time 16 og 22 skriver jeg et notat til meg selv: «Dette var en dårlig idé». Jeg drikker kaffe og leser om den globale spredningen av det engelske språk.

Studieinnsats: 4

Læringsutbytte: 3

Time 24-30

Klokken er nok en gang 08:00, og med det første døgnet overstått begynner jeg å kvikne til. Jeg merker meg at ved å ikke sove slipper man både problemer med å komme seg ut av senga om morgenen, og å tape 20 sekunder på å kle på seg. Jeg spiser frokost med de jeg bor med, og sliter litt med å holde følge med samtalen.

Tilstedeværelse: 4

Medmenneskelighet: 5

Medtatthet: 6

Reaksjonsevne: 4

Time 30-34

[ image ]
Foto: Anders Brun
Jeg blir lett distrahert og glemmer å ta plastemballasjen av skjeen jeg skal spise is med.
Ettersom det er lørdag og fint vær, reiser vi til byen for å spise is. Jeg soner ut mer og mer, og begynner å mistenke at søvnen kanskje er verdt noe likevel. Det sosiale samværet taper seg noe, jeg glemmer fort hva som har blitt sagt og blir beskrevet som «spøkelsesaktig» mens vi går i byen.

Time 34-36

Det er overraskende lett å lese, men mens øynene mine følger teksten i boka tenker jeg ikke på noe som helst. Jeg blar litt fram og tilbake, før jeg innser at jeg leser i feil bok. Jeg bytter til riktig bok, men lærer ikke mer av den grunn.

Studieinnsats: 2

Læringsutbytte: 1

Time 36-40

Det kommer gjester til middag, og jeg kjenner ikke at jeg er trøtt lenger. Jeg merker ikke selv spesielle forandringer i adferd, men gjestene er uenige. I ettertid husker jeg lite av middagen.

Tilstedeværelse: 3

Medmenneskelighet: 6

Medtatthet: 7

Reaksjonsevne: 3

Time 40-41

Jeg ser på Ricky Gervais’ Humanity på Netflix. Jeg ler mye, men husker ingen av vitsene. Terningkast fem.

Time 42-45

[ image ]
Foto: Anders Brun
Etter 42 timer oppdager jeg en ny og spennende form for kalligrafi.
Ved time 42 prøver jeg å lære om engelsk som et lingua franca. Jeg er veldig oppsatt på å få det til, og trår til med mye pågangsmot. Det er imidlertid rundt time 42 jeg merker at ting ikke er helt som de skal være. Selv om jeg ikke er trøtt på samme måte som ved time 20, så har kroppen begynt å si ifra. Jeg er kvalm og har vondt i hodet. Jeg begynner med å ligge på senga og lese, noe jeg fort skjønner er en dårlig idé. Det kommer fram at en behagelig sittestilling er din fiende hvis du har lyst til å få noe gjort, og øynene mine lukker seg automatisk. Jeg setter meg på en krakk, og blir svimmel. Jeg husker ikke hva jeg har lest når jeg blar om til neste side.

Studieinnsats: 8

Læringsutbytte: 0

Time 46-48

Det uroer meg litt at jeg ikke kan sitte behagelig uten å ufrivillig lukke øynene, og at jeg ikke kan sitte ubehagelig uten å bli svimmel. Jeg går en tur, og tar med meg en boks tomatbønner. Det er lettere og mer behagelig å holde seg våken ute, tidlig om morgenen. Ute sukker jeg mye, rister på hodet og ler. Etter nesten to timer kommer jeg inn igjen, og finner tomatbønner i lommen min. Det er vanskelig å ikke identifisere seg med hovedpersonen i Knut Hamsuns Sult.

Time 48-50

Den tredje frokosten siden forrige gang jeg sov gir meg lite. Jeg slutter å snakke midt i setninger, angrer på ting jeg ikke har gjort, og er et gjennomført dysfunksjonelt medlem av samfunnet i det som blir de siste timene av prosjektet.

Tilstedeværelse: 2

Medmenneskelighet: 3

Medtatthet: 9

Reaksjonsevne: 2

Etter 50 timer legger jeg meg. Det er viktig å ha et sterkere sinn enn kropp. Jeg har lært, tidligere enn noen politikere, at det er også et tegn på visdom å vite når man bare bør gå og legge seg.

Konklusjon

Etter 24 timer var jeg surrete, etter 36 var jeg nesten ubrukelig, og fra og med time 42 begynte jeg å miste virkelighetsforståelsen. Jeg ville fryktelig gjerne at 24-timersdagen skulle kunne innføres, men må dessverre konkludere med at søvn fortsatt er nødvendig, og at vi ikke kan brenne sengene våre med det første. (Terningkast på opplevelse: 3)

[ image ]
Foto: Idunn Osvoll
Graf over humørutviklingen under prosjektet.