Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Økte studentmasser på Gløshaugen skaper hodebry image

Økte studentmasser på Gløshaugen skaper hodebry

Fra august 2018 starter samlokaliseringen av gamle HiST og NTNU ved at teknologistudentene flytter fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Det vil enkelte merke bedre enn andre.

Fra førstkommende august, fram til sommeren 2020 skal 2500 studenter flytte fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Ca. 700 av de kommer i løpet av neste semester. Det foregår nå ombygging i flere bygg på Gløshaugen for å takle den økte studentmassen. Det er studentene tilknyttet elektromiljøene, fornybar energi og instituttet for allmennfag som skal flytte i første omgang.

Bekymret for aktivitetene til linje­foreningene

Å gå fra 12 000 til 15 000 studenter på samme campus betyr at det er mange hensyn å ta. Ansatte, studenter og studentforeninger har alle sine egne forventninger og bekymringer.

I Realfagsbygget på Gløshaugen har flere linjeforeninger kontorer. Lars Andreas Sæle er økonomisjef for Delta, linjeforeningen for matematikk og fysikk, og deler sine tanker om samlokaliseringen.

– Vi er bekymret for våre lesesaler. Det er også mindre mulighet til å booke forelesningssaler til andre arrangementer.

Ruben Åge Hansen er nestleder i Volvox og Alkymisten, linjeforeningen for biologi, kjemi og bioteknologi, og deler Sæle sin bekymring knyttet til areal som undergrupper og komiteer trenger for ulike aktiviteter.

– Vi snakker om areal som skal brukes til blant annet møter, bandøvinger og å legge handlingsplaner.

Ting går som planlagt

Jens Petter Nygård er hovedprosjektleder for samlokaliseringen og stilte til intervju sammen med eiendomsutvikler Nils Jørgen Moltubakk.

[ image ]
Foto: Lisa Botterli Flostrand
– Undervisning prioriteres framfor andre aktiviteter, sier Nils Jørgen Moltubakk og Jens Petter Nygård.

Hvordan ligger arbeidet for samlokaliseringen an?

– Flyttinga fra semesterstart vil skje som planlagt. Det foregår bygging der flyttelasset fra Kalvskinnet vil ende opp, og der går alt som planlagt, forteller Nygård.

Les også: – Uansett hvem som vinner så vil vi være i trygge hender

Blant annet vil undervisningsrom som nå rommer omtrent 30 personer bli utvidet til å få plass til rundt 70 ved å slå sammen to rom. Under eksamensperioden er det studentene tilknyttet institutt for datateknologi og informatikk (IDI) på Gløshaugen sine lesearealer som blir påvirket.

– IDI-studentene må bruke alternative leseplasser noen uker i mai og juni. Det foregår et samarbeid mellom linjeforeningen og fakultetet for informasjonsteknologi og elektroteknikk for å få på plass alternative lokaler. Det blir ikke brakker, forsikrer Nygård.

Nygård og Moltubakk svarer og på bekymringene knyttet til areal til aktivitetene til studentorganisasjonene.

– Det er en naturlig konsekvens at muligheten til å finne ledig auditorium blir mindre. Det er også delvis ønskelig, med tanke på arealutnyttelse. Slike aktiviteter og arrangement må da planlegges tidligere, eller skje på andre lokaler. Det har vært et gode å ha tomme rom, men det er kostbart, og dårlig utnyttelse av areal. Dette vil ikke bare ramme studentforeningene, men også andre arrangement, som for eksempel konferanser, forteller Nygård.

Moltubakk fortsetter med å forklare at formålet for universitetet er at pengene man har brukes på faglige aktiviteter framfor bygningsmasse.

– Undervisning prioriteres framfor andre aktiviteter, dette skjer på dagtid slik at andre arrangementer har mulighet til andre tider.

Det blir en stram kapasitet

Fagene som skal flyttes fra Kalvskinnet, og fagene som holdes på Gløshaugen fra før, er blitt simulert i tilgjengelig undervisningsrom for å teste om kabalen vil gå opp.

Les også: Studentkamp for å bevare internklinikken

– Det gikk mer eller mindre opp. Hovedkonklusjonen er at det lar seg gjøre, men det er en stram kapasitet på rom som tar 70 til 100 personer og auditorier med plass til 250.

Den stramme kapasiteten vil bety at det er færre muligheter for å endre bestillinger som er gjort. Det er viktig at faglærerne er presise på behovene deres når de bestiller rom til undervisning, forteller Moltubakk.

Samlokaliseringen vil skje gradvis, så erfaringen som kommer av første flyttelass vil kunne benyttes utover i flyttingen.

– Det er ingen urolighet med tanke på kapasiteten til undervisningslokalene nå i høst, følger Nygård opp.

Lesesalplasser og «identitetsareal»

Dekningsgraden for lesesalplasser varierer med årstrinnene til studentene. I dag har laveregradsstudenter (første til tredje år) 20 prosent, fjerde årstrinn 60 prosent og 85 prosent for femteklassinger. Dekan Øyvind Weiby Gregersen ved naturvitenskapelig fakultet, sitter i styringsgruppen for samlokaliseringen. Han forteller at det er de tallene som jobbes for å opprettholde, men at det kan oppstå vansker.

– Hovedutfordringen blir trolig å legge til rette for arbeidsplasser for studenter som skal gjøre sin bacheloroppgave på campus.

Som en del av prosjektet undersøkes det om det kan opprettes egne arealer for de ulike studiene, kalt identitetsarealer.

– Det er arealer til alle studieprogram som skal fungere som kombinert studentarbeidsplass, gruppearbeidsplass, sosial arena for studieprogrammet og kontaktpunkt mellom studenter og fagmiljø, informerer Gregersen.

Styringsgruppens studentrepresentant

Kristoffer Torbjørnsen studerer bygg- og miljøteknikk og sitter i styringsgruppen for samlokaliseringen. Han samarbeider en del med Studenttinget om hvordan ulike problemstillinger tilknyttet samlokaliseringen skal håndteres, for det meste om areal til studenter og studentorganisasjoner. Han er i all hovedsak optimistisk for hvordan resultatet blir.

[ image ]
Foto: Lisa Botterli Flostrand
Kristoffer Torbjørnsen er studentenes stemme i styringsgruppen for samlokalisering.

– Det kommer nok til å bli litt innkjøringsproblemer i starten av flytteprosessen, men jeg tror dette vil bli løst og ikke gå særlig utover studenter og ansatte. Det er viktig at tilitsvalgte på studiene som skal flyttes følger med, og det har jeg inntrykk av at de gjør og kommer til å gjøre.

Torbjørnsen forteller om hvordan de ansatte taler både sin egen og studentenes sak.

Les også: Fusjonen skaper misnøye

– De ansatte er veldig opptatt av å ha nærhet til studentene. De ønsker cellekontorer blant annet fordi det er mer privat hvis studentene skulle oppsøke de. Studentene tilbringer mellom tre til fem år her, mens de ansatte er her lenger og er nok flinkere til å argumentere for sine saker. De spiller på lag med studentene og kan mange ganger rope høyere for studentenes sak enn det studentene gjør selv.

– Holdningen min er at jeg tror dette går bra. Det kan hende at dato for flytting i delprosjekter innad i samlokaliseringen blir utsatt, men vil likevel skje før det satte målet som er i 2020, avslutter Torbjørnsen.

Gøran Sildnes Gedde-Dahl er tillitsvalgt ved fakultetet for ingeniørvitenskap på Kalvskinnet. I likhet med Torbjørnsen er han også optimistisk til flyttingen.

– Selv om man må belage seg på at det til tider kan bli trangt, viser NTNUs simuleringer at dette er mulig, så det er plass. Dette er noe vi bare må greie. Selv om vår norske intimsone på to meter i radius til tider vil bli krenket.