Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Den som tier samtykker ­­– kunnskap er makt image

Den som tier samtykker ­­– kunnskap er makt

Akkurat nå skjer det drastiske omveltninger i det kinesiske samfunnet, som kan være skadelige for menneskers frihet. Når det fattes slike politiske vedtak, må vi studenter heve stemmen.

Å tie om kritikkverdige forhold som strider med FNs menneskerettigheter og som kan kneble en hel befolkning, er å bidra til at urett opprettholdes.

I april skrev NRK at Kinas president Xi Jinping ønsker å opprette en database, der alle kinesiske borgere rangeres etter sosial kreditt. Systemet skal rangere mennesker etter pålitelighet og hvor gode borgere de er, basert på mindre lovbrudd og uønsket atferd. Dette ligner systemet om økonomisk kredittvurdering som er utbredt i store deler av verden, men Kina vil ta et urovekkende skritt videre fra dette. Ifølge BBC vil det å rapportere andres handlinger som vurderes som tillitsbrudd belønnes. Slike tilstander fører tankene mine til overvåkningssamfunnet som ble beskrevet for 70 år siden i George Orwells 1984. Her skapes et alle-mot-alle-samfunn, hvor hvert individ kan ende opp alene mot styresmaktene.

Les også: Foretaksmodellen – Et steg i feil retning

Dette rangeringssystemet er bekymringsfullt. Det kan føre til at mennesker som oppnår lav sosial kreditt blir fanget i en negativ spiral. Noen av konsekvensene er begrenset tilgang på utdanning, lavere status på datingtjenester, tregere nettilgang og dårligere informasjonstilgang. I tillegg vil de kunne bli vurdert dårligere eller i verste fall svartelistet i en ansettelsesprosess. Det kan føre til sosiale forskjeller, økonomiske utfordringer, økt risiko for alvorlige lovbrudd, samt framvekst av frustrasjon, aggresjon og ekstremisme. Det vil også ha konsekvenser for familiemedlemmer av såkalte upålitelige borgere, som ikke vil få lov til å sende barna sine på enkelte skoler.

Det sosiale rangeringssystemet med påfølgende straff undergraver prinsippet om å gi folk en ny sjanse. I stedet for å hjelpe individer som har handlet uhensiktsmessig, er min spådom at det vil føre til ytterligere negativ atferd. Systemet kan ses som et brudd på FNs menneskerettigheter, henholdsvis retten til lovens beskyttelse mot vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, samt retten til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land. Å bruke straff på denne måten er misbruk av læringsprinsipper fra psykologisk forskning.

Dette viser hvordan kunnskap kan misbrukes, og er dessverre ikke unikt. Dette gjelder heller ikke bare psykologisk kunnskap, selv om det kan tenkes at dette fagfeltet er spesielt sårbart fordi det nettopp beskjeftiger seg med å forstå menneskers tanker, følelser og atferd, og derfor kan utnyttes. I Psykologistudenter uten grenser er et av målene å bevisstgjøre psykologistudenter om samfunnsansvaret kunnskapen vår medfører.

Les også: En historie om hvordan byråkratiet ble for dypt og druknet mine utvekslingsplaner.

Når det fattes politiske vedtak som strider mot det vi vet om menneskelig fungering, mental helse og menneskerettigheter, må vi reise oss og heve stemmen. Min oppfordring til alle studenter uavhengig av studieretning er å ta egen kunnskap på alvor, og å alltid ha denne kunnskapen i bakhodet når man leser om ting som foregår i Norge og resten av verden. Det er vårt felles ansvar å bidra til en positiv utvikling i verden, og vi studenter må tørre å heve stemmen når kunnskap blir misbrukt. Som vi lærte på barneskolen: Den som tier samtykker.