Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Åpenhet overfor skeive i idrett image

Åpenhet overfor skeive i idrett

Toppidretten er en av stadig færre arenaer hvor det fortsatt finnes eldgamle holdninger overfor skeive. Gjelder dette studentidretten?

I 2018 er idretten fortsatt en arena med lite åpenhet overfor skeive utøvere. Det finnes historier om profesjonelle idrettsfolk med andre legninger, men svært få ønsker å stå fram i det offentlige rom. I engelsk herrefotball finnes det ikke en eneste åpen homofil mann. Dette gjelder ikke bare i toppdivisjonen Premier League, men også de påfølgende fire divisjonene under. Like få er det i toppdivisjonen i Spania, Tyskland, Italia og Frankrike. I Norge har vi aldri hatt en åpent homofil mannlig utøver på toppnivå.

Sommerens fotball-VM ser ikke ut til å være noen indikator på noen retningsendring heller. Turneringen spilles i Russland, et land med en idrettskultur preget av fordommer mot skeive og lover mot homofili. Men mangel på åpenhet er kanskje ikke like presserende overalt?

Se også: Videorepotasje fra Pride-paraden i Trondheim

Tøft å være skeiv?

Ildsjel og tidligere NTNU-student Rune Haugen mener saken ofte blir unødvendig problematisert.

– Jeg stilte opp på en debatt angående homofili og idrett, og prøvde å forklare at det ikke er så problematisk som det blir framstilt, men likevel tviholder man på at det er trasig, sier han.

Haugen kan ha rett i at situasjonen ikke er like ille om man ser idretten som helhet. Under vinter-OL i Sør-Korea ble skeive utøvere blant annet løftet fram som forbilder for unge mennesker. Kunstløperen Adam Rippon gikk flere seiersrunder på internett for sitt mot og sin selvsikkerhet etter dette sitatet: «I was recently asked in an interview what it’s like to be a gay athlete in sports. I said that it’s exactly like being a straight athlete. Lots of hard work but usually done with better eyebrows.»

NTNUI støtter skeives rettigheter

NTNUI er en idrettsorganisasjon som gjør et poeng ut av å markere sin støtte for skeives rettigheter. Som en av få idrettsforeninger har NTNUI en egen parole i Trondheims Pride-parade. Når vi kontakter styret er de óg svært vennlige og positive til en sak om åpenhet for homofili innen idrett. Det er dog tydelig at dette er et sensitivt tema for enkelte. En gruppeleder vi tar kontakt med mener vi skal vise forsiktighet så vi ikke presser noen ufrivillig ut i åpenhet ved å gjøre research til denne saken.

Uten å presse noen kommer vi fort i kontakt med flere som ønsker å fortelle om sine erfaringer med å være åpent skeiv i NTNUI. Stian Backe er aktiv innen NTNUIs fjell- og sportsklatringsmiljø. Han synes ikke det har vært vanskelig å stå fram selv, men forstår hvordan andre kan slite med å møte fordommer, særlig i lagidrett hvor man er en gruppe.

– Innenfor lagspill tror jeg det er særlig vanskelig fordi man er redd for å bli behandlet annerledes av laget. Innenfor individuell konkurranseidrett er det nok lettere fordi prestasjonen står mer i sentrum. Innenfor idrett som ikke er konkurransedrevet er det nok enda lettere.

Veteran Rune Haugen har også forståelse for at det kan være vanskelig å komme ut, men tror man blir veldig godt tatt imot om man først tar steget og gjør det.

– Jeg tror ikke man er redd for miljøet eller lagkompiser, det ligger nok ikke der. Og jeg tviler også på at noen blir uglesett eller dårlig behandla, sier Haugen.

Les også: Hiphop blir sett på som minoritetenes talerør, men har fortsatt en vei å gå når det kommer til legning.

Maskulinitet og feminitet

Stian Backe er aktiv på snowboard, driver med dykking, surfing og yoga. Han mener at uheldige stereotypier innenfor og overfor idrett kan ha noe av skylden for dagens situasjon

– Det å være god i idrett kan ofte oppfattes som en maskulin egenskap. Homo-stempelet drar dermed imaget i «feil» retning for menn, men derimot i «riktig» retning for skeive kvinner. Dette er selvfølgelig uheldige stereotypier. Machokulturen er til stede i noen grad i klatring, men det er også en god kjønnsbalanse som bidrar til en dempet machokultur, det er mer balansert. Jeg vil understreke at det er helt uproblematisk å være homofil innen de idrettene jeg bedriver.

[ image ]
Foto: Privat
Stian Backe og samboeren Dmitri Gorski på surfetur

Ingrid Tveten fra NTNUI-langrenn peker på den samme problematikken. Hun mener fenomenet «locker room»-prat kan ha noe av skylden.

– I det siste, spesielt siden presidentvalgkampen i USA, har det vært snakket mye om «locker room»-praten, som jeg tror er mer utbredt i guttegarderoben. Her kan jeg se for meg at «homo» kan bli slengt rundt uten at det egentlig menes noe vondt med det. Likevel er det klart at det å høre «homo» slengt rundt på den måten går inn på noen som er i skapet. Det opplevde jeg selv da jeg fremdeles var i skapet.

Tveten påpeker også den noen ganger problematiske koblingen mellom idrett og maskulinitet.

– Jeg har et inntrykk av at det har noe med holdninger og forventninger til skeive å gjøre, f.eks. at «lesbiske er maskuline, homofile menn er feminine». Historisk sett var idretten lenge kun for menn. Første kvinne løp maraton i 1967, kvinner fikk ikke engang løpe Holmenkollstafetten før i 1975. Det henger kanskje igjen holdninger i noen idretter om at man må være «guttete» og maskulin for å holde på med det.

Rune Haugen sier seg enig med Tveten her og poengterer at det trolig ikke er noe problem med holdningene mot homofile.

– På herresiden, spesielt i fotballen, er det ikke omgivelsene rundt som gjør at ingen står fram, men at noen må være den første, og at vedkommende da vil få et ekstremt medietrykk.

Sosialt framfor resultatbasert

Innen egen idrett kjenner ikke Tveten til noen aktive og åpent skeive topputøvere, men mener likevel at miljøet er inkluderende. Ved NTNUI har hun kun gode opplevelser. Hun mener det at NTNUI markerer sitt standpunkt godt kan ha noe å si for dem som er mer usikre enn henne.

– Jeg tror at hos NTNUI er det sosiale like viktig som det sportslige. I studietiden blir idretten en arena for nye vennskap like mye som det er et sted for utvikling og konkurranse. Jeg har aldri følt at min seksuelle orientering har vært verken hindring eller motivasjon for å fortsette med idretten, heller ikke etter at jeg kom til Trondheim og begynte å trene med langrennsgruppen.

Men selv om miljøet er inkluderende kan legning fortsatt oppleves problematisk, uten at dette nødvendigvis er knyttet til lagkameraters holdninger.

– For noen år siden på treningsleir sammen med noen av landets beste juniorjenter, og rundt frokosten var dette et tema som kom opp. Jeg, som da var i skapet og fryktelig usikker, sa ingenting. Det kom fram at ingen visste om noen skeive i skimiljøet, helt fra junioralder til senior-/toppnivå. Likevel var konklusjonen at «det er litt synd», og at de håpet at eventuelle skeive ville tørre å stå fram. Det var tydelig for meg ut fra samtalen at det var bred aksept for dette, noe som selvsagt var betryggende.

Viser støtte i Pride

Tveten stiller seg positiv til NTNUIs Pride-deltakelse, og mener den kan ha positive effekter. Hun mener også at en holdningsendring enkelte steder må til, men at det viktigste er at idretten respekterer alle.

– Dersom man unngår å bli med på et lag fordi man er redd for negative holdninger til homofili eller mangel på aksept, vil jeg tro at dette gjelder i studentidretten også. Da er det viktig at NTNUI viser at de tar avstand fra disse holdningene, for eksempel ved å gå i Pride-paraden.

Rune Haugen og Stian Backe er usikre på hvor mye enkeltmennesker som er redde for å stå fram innen idrett blir påvirket av en Pride-deltakelse. Sistnevnte mener en holdningsendring bedre skapes av gode forbilder som tør å gå foran og vise at skeive utøvere er dyktige, engasjerte og helt vanlige mennesker.

– Jeg tror ikke det at NTNUI går i pride gjør så mye for en som synes det er vanskelig å stå fram. Det er nok mer en personlig kamp for vedkommende mot inngrodde fordommer og frykten for å stikke ut på en negativ måte. Jeg tror det har større påvirkning hvis helt vanlige mennesker viser seg som eksempler på homofile utøvere som ikke trenger å markere eller poengtere, men som simpelthen er engasjerte og gode idrettsutøvere, sier Backe.

Førstemann kan merke kjøret

Etter at håndballspiller Are Grongstad sto fram som homofil i 2008 advarte han unge idrettsutøvere mot å stå fram på måten han gjorde det. Grongstad var nemlig ikke klar for den intense medieoppmerksomheten han fikk og angret selv på at han sto fram til hele landet. Han la håndballen på hylla to år senere, kun 23 år gammel, da han ikke lenger fikk tid til å fokusere på håndballen.

– Han ble kjent for hele Norge. Ikke fordi han var håndballspiller, men fordi han var homo. Det skal jo ikke være sånn, men jeg skjønner jo at det blir sånn, sier Rune Haugen som har vært med i NTNUI-Håndball i nærmere 20 år og husker hendelsen godt.

Haugen mener at det sannsynligvis ikke er noe problem å stå fram som homofil i verken eliteidretten eller studentidretten, men at den første som står fram kan bli utsatt for et utrolig kjør.

[ image ]
Foto: Lea R. Kielland
Rune Haugen har vært aktiv i nærmere 20 år i NTNUI-Håndball og ser selv på det som en solskinnshistorie

– Da blir man fort en talsmann for «your people», ikke sant. At du da skal representere, du skal svare for og du skal stå for. Du er på mange måter nødt til å støtte homokamp og du er nødt til å stille opp i media og besvare alle spørsmålene, selv om du ikke vil.

– Hun er ikke homo, hun er håndballspiller

Videre påpeker Haugen at han ikke ønsker at det skal være sånn, men at det trolig blir sånn selv om personen som står fram ikke vil det selv.

– Det er jo faktisk ikke sikkert du bryr deg om homokamp i det hele tatt. Men at du tilfeldigvis er født sånn at du er tiltrukket av samme kjønn og det faktisk er det eneste som skiller deg fra alle andre, poengterer han.

Samtidig viser han til homofile utøvere som greier å unngå homostempelet, til tross for at de har stått fram som homofile.

– Gro Hammerseng, hun har jo vært ganske god på å ikke være den som stiller opp i alle homokamper og ikke alltid er talskvinne og frontfigur for homogreiene. Hun er jo ikke homo, hun er håndballspiller. Hun har jo greid å holde det skillet.

Ikke stå fram før man er klar

Haugen utelukker ikke at det er homofile fotballspillere i de øverste divisjonene, og tror i så fall at de holder seg unna media da det kan ta mye fokus bort fra det de faktisk vil holde på med, å spille fotball.

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
Viser støtte: NTNUI viser sin støtte for skeive hvert år i Pride-paraden

– Jeg tror lysten til å satse på idrett er større enn redselen for at det skal bli et problem med legningen din, jeg håper i alle fall det er sånn.

Den fortsatt aktive håndballspilleren håper det er flere homofile, men at de ikke nødvendigvis trenger å stå fram til hele landet, iallfall ikke før de selv føler for det.

– Det er en solskinnshistorie for min egen del i NTNUI, men uansett er det et valg man må få ta selv. Man må føle at det er riktig tidspunkt før man står fram, ingen skal bli dratt ut av skapet.