Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Virkelighetens «Pretty Woman» image

Virkelighetens «Pretty Woman»

Drømmen om en betalt romanse ala Julia Roberts som Vivian fra 1990 har truffet de fleste. Med hjelp av internett kan filmfantasien bli til virkelighet.

[ image ]
Foto: Haakon Korbi Kolstad
BYTTEHANDEL: Man kan beskrive sugardating som et bytteforhold. Den ene parten mottar goder som penger, gaver og opplevelser i bytte mot nærhet, ungdommelighet og i noen tilfeller seksuelle tjenester.
Det er litt for sent på kvelden, og jeg beveger meg inn på sugardating-nettverket RichMeetBeautiful. Jeg har utgitt meg som en mann på 34 år i håp om å komme i kontakt med noen som lever livet som sugarbaby i Trondheim. Etter å ha besvart et tjuetalls spørsmål rundt min livsstil, inntekt og seksuelle preferanser får jeg innblikk i et samfunn jeg så langt ikke har tenkt eksisterte. På skjermen foran meg lyser Lisbeth4you(19), Misscray(25) og PinkSugarBabe(23) bak delvis sladdede bilder.

I løpet av to uker på nettstedet får jeg 114 meldinger fra opp mot 70 ulike brukere. De fleste av dem er norske. En del er bosatt i Trondheim. 22 personer har lagt meg til som deres favoritt. Fem personer blunker til meg. Alt til tross for at bildet jeg bruker er sladdet til det ugjenkjennelige, og at brukernavnet jeg benytter meg av er noe så avslørende som «Journalisten». Nettstedet ble lansert i august 2017. Allerede i september samme år kunne trd.by melde at nettsiden hadde passert 30 000 medlemmer. Opp mot 3000 av dem var basert i Trondheim.

Fra arkivet: Studenten «Stine» selger sex

500 kroner for en truse

For «Ida» begynte alt på et sexforum på internett.

– Det startet da jeg var 18-19 år gammel. Jeg meldte meg inn på et veldig dårlig html-kodet internettforum og snakket med andre der, forteller hun.

Via internettforumet begynte hun med salg. Først av brukte truser, senere av intime bilder og camshows. Ekstrainntekten kom godt med.

– På det tidspunktet bodde jeg i hjembygda mi, og jeg var arbeidsløs. Jeg trengte penger, og det var vanskelig å få jobb uten arbeidserfaring, forteller hun.

Ida beskriver seg selv som liberal når det kommer til kropp og seksualitet. For et par truser kunne hun tjene opp mot 500 kroner.

– Folk la inn bestillinger, og jeg kunne kreve penger tilbake. Det var ganske nice.

Etter hvert begynte hun med såkalte camshows. Oftest var det 15 minutter med live-video hvor hun viste seg fra halsen og ned. Det var mye jobb, og ofte måtte hun gå inn i en rolle hun ikke kjente seg igjen i.

– Det var kjipt og irriterende å måtte snakke med folk. Mange var sykt pågående og rare, forteller Ida.

– Det var jo ikke noe digg for min del, jeg finner ikke selv noe sexy med det. Det var jo bare penger.

Les også: I fjor høst slaktet kritikere reklame-kampanjen til en norsk sugardating-tjeneste. Var dette en bevisst strategi fra selskapet?

Raske penger

Gjennom en kompis fikk hun høre om sugardating. Sugardating er et konsept hvor sugarbabies, oftest unge kvinner, får gaver og penger fra såkalte sugardaddies i bytte mot selskap og seksuelle tjenester.

– Kompisen min snakket om disse nettsidene som fantes, og at sugardating i det hele tatt var en greie. Jeg gjorde ikke noe med det da, men det var slik jeg oppdaget det, forteller hun.

Ida flyttet til Trondheim, og fortsatte å selge truser for å få inn ekstra penger. Etter en stund gikk hun lei.

– Det er slitsomt. Du må megle med folk, og mange av dem er veldig rare og kommer med veldig spesifikke forespørsler.

Ida husker ikke helt hvordan hun kom i kontakt med mannen som for henne ble en slags sugardaddy. Slik hun husker det var det gjennom det samme forumet som tidligere. Han var godt voksen, hadde kone og barn, og var i utgangspunktet ute etter å kjøpe intime bilder.

– Jeg vil ikke kalle det et 100 prosent sugardaddy-forhold, sier Ida.

De to holdt kun kontakten via Snapchat og Vipps, og møttes så godt som aldri. De chattet litt innimellom, og kunne sende bilder fram og tilbake. Til slutt ble det et slags vennskap.

– Det var litt rart. Vi møttes bare et par ganger, men da var det bare hei og ha det.

De gangene de to møttes var det i bilen hans. Ida kunne sette seg inn, de pratet litt og han ga henne kontanter.

– Jeg brukte det litt. Om jeg var syk kunne jeg sende ham melding og klage litt. Da syntes han synd på meg og sendte over penger så jeg for eksempel kunne kjøpe meg god mat, sier hun.

Ikke et nytt fenomen

[ image ]
Foto: Elin Iversen/NTNU (Flickr), CC BY 2.0
Ulla Forseth, Professor og sosiolog ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Professor og sosiolog Ulla Forseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, mener det kan være flere grunner til at noen begynner med sugardating. Hun forteller at det romantiske kjæresteforholdet er en forholdsvis ny konstruksjon. I tidligere tider var det vanlig med relasjoner uten romantikk og fornuftsekteskap, for eksempel mellom kongelige eller mellom to personer fra to storgårder. Også i dag er det vanlig i enkelte kulturer at foreldre velger ektefeller til sine barn.

– Den unge partneren kan bli et slags trofé. Vi har begrepet troféhustru, hvor en rik mann smykker seg med en ung og vakker kone. Noen føler seg også yngre i selskap med ungdom, eller har problemer eller ikke tid til å skaffe seg kjæreste, sier Forseth.

Via et betalt forhold får begge parter noen å snakke med, gjøre ting sammen med, samt en opplevelse av nærhet. I tillegg kan man få følelsen av noe nytt og spennende, uten at det innebærer for mange emosjonelle bindinger. Sugardating kan også betegnes som en bytterelasjon eller et bytteforhold.

– Den eldste partneren tilbyr økonomiske bidrag, gaver, opplevelser og status. Den yngste partneren tilbyr ungdommelighet, seksuelle tjenester, nærhet og relasjoner, og bidrar til at den eldste parten føler seg yngre, forklarer Forseth.

– Makt, penger og status er sexy og kan tiltrekke yngre personer. Det finnes det mange eksempler på.

Ulikt maktforhold

Forseth forklarer at et slikt forhold har flere faktorer involvert, og kan være problematisk. Hun mener at det er viktig å tenke på rammebetingelser og historiske forhold når man omtaler sugardating. Om den yngste parten ser på sugardatingen som et bytteforhold, eventuelt for en kortere periode, er det ikke sikkert at det er problematisk for vedkommende, til tross for at dette bryter med normen og forestillinger om hva et kjæresteforhold skal inneholde.

– Om utgangspunktet er den romantiske kjæresterelasjonen med forelskelse og drøm om et langvarig forhold basert på likeverd og gjensidige følelser, kan et slikt forhold være problematisk. Det som kan være vanskelig er at dette er et asymmetrisk maktforhold hvor den eldste parten har stor kontroll gjennom økonomi, kan bestemme vilkårene og kan avslutte relasjonen om vedkommende går lei, sier hun.

Den yngste partneren kan også bli vant til en levestandard som kan være vanskelig å opprettholde når relasjonen tar slutt. Man kan også få problemer om man er vant til å kalkulere nytteverdien i et tradisjonelt, intimt forhold.

I fagmiljøer omtales begrepet bytteforhold for eksempel om ungdom som tilbyr seksuelle tjenester i bytte mot penger, mat, drikke eller gaver. Digitalisering og økt bruk av internett åpner også opp for nye relasjoner. Forseth trekker fram såkalte camgirls, som tar av seg klærne på internett og mottar betaling for det, som et eksempel.

– Noen vil omtale en slik relasjon som en form for prostitusjon, mens ungdommen bruker gjerne ikke dette begrepet. På samme måte vil noen omtale sugardating som en form for prostitusjon, mens andre vil kalle det et bytteforhold, forteller hun.

Vennskap

Selv om det handlet om bildene, ble vennskapet også en koselig greie for Ida. Hun syntes det var fint å ha noen å snakke med som brydde seg. Mannen var veldig beskyttende overfor henne.

– Det hørtes morsomt ut, og jeg trengte penger. Det var også ganske lett. Når folk klår på deg på byen og kommer unna med det gratis, hvorfor kan ikke jeg tjene penger på det, sier hun og ler.

Ida og mannen var ikke venner på Facebook, og hadde aldri en seksuell relasjon. Han fremsto heller ikke som merkelig eller ekkel for henne.

– Det kan fort høres creepy ut når noen ber deg om å sende bilder over internett, men det var aldri slik. Det er jo bare sex, men sex kan være ekkelt og rart det også, sier hun.

Andre kan tro at det er lettvint å selge truser og bilder på internett og få penger for det, men realiteten var annerledes. Ida beskriver det som slitsomt. Ofte var ikke menneskene hun snakket med interessert i å kjøpe noe, men bare i å snakke. Mange ville også at Ida skulle snakke til dem på den måten de ønsket. Det var hun ikke interessert i.

– Noen kom også med forespørsler på hva de ville se. Jeg tror ikke noen er 100 prosent komfortabel i sin egen kropp. Det er ikke slik at jeg tror jeg er dritdigg, sier hun.

Den som har pengene har også mye av makten. Det fikk Ida merke da hun drev med trusesalg. Hun ble redd for å bli dratt ned i et virtuelt synkehull av trusesalg, intime bilder og camshows.

– Det er penger, ikke sant? Det er så digg å få inn på konto, og plutselig eskalerer det. Da lytter du kanskje ikke til det du er ukomfortabel med. Den andre sitter med pengene og kan lokke deg med det, forklarer hun.

Hun har selv blitt tilbudt 20 000 kroner for å ha sex med en mann.

– Det sa jeg nei til. Er det verdt det? Jeg vet ikke, sier hun og trekker på skuldrene.

Ganske simpelt

Ifølge Ida er det ikke et stort miljø for sugardating i Trondheim. Det finnes et miljø i form av internett og nettsider, men sjansen for å finne noen som ikke forventer seksuelle tjenester er liten.

– For alt jeg vet kan det være at det finnes folk som driver med ordentlig sugardating. Mange ønsker jo å ha et slags kjæresteforhold uten å måtte date, sier hun.

Hun tror mange liker å skjemme bort andre, og å ha selskap. Ida sammenligner det med når du blir glad av å kjøpe en gave til din faktiske kjæreste. Konseptet er på mange måter likt.

– Jeg tror egentlig det er ganske simpelt. Det er jo hyggelig, sier hun.

Hun har vært medlem på ulike sugardating-nettsteder, men har aldri fått noe ut av det. Der har det stort sett vært sex som er greia. Ida beskriver seg selv som liberal. Hun så ingenting galt i sugardatingen så lenge det var hennes sak.

– Ingen blir skadd. Det er min private business. Det er ikke noe jeg skal markedsføre ut i verden, og heller ikke noe jeg skal gjøre til jeg dør, sier Ida.

Forholdet med mannen preget aldri hverdagen hennes, men utgjorde et litt merkelig element. Moralske pekefingre vil Ida helst ha seg frabedt. Hun kjenner seg ikke igjen i den fattige offerrollen som ofte blir portrettert.

– Det er ikke slik at jeg vil anbefale det til andre. Det er enklere å ha en vanlig kaféjobb, da har du noe å sette på CVen.