Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Det er kvinnelig å være sint image

Det er kvinnelig å være sint

Det er på tide å gjøre slutt på misforståelsen om at å holde følelsene sine inne er det samme som å kontrollere dem.

I et samfunn som idealiserer selvkontroll, er det lite rom for sinne. Sinne er negativt, et tegn på at man ikke kan styre seg. Enda mindre rom for sinne er det om du er jente. Mens guttene ble møtt med forståelse og en overbærende «det er bare sånn gutter er»-holdning da de ga uttrykk for sinne på skolen, lærte jeg raskt at det var best å innrette seg om jeg skulle bli tatt på alvor. Ofte taklet jeg sinnet på en måte mange unge jenter gjør: Vendte det innover, misforstått som å kontrollere det. Jeg ble plutselig jenta som beskrev seg selv som konfliktsky, jenta som ikke lenger kastet seg inn i heftige diskusjoner i skoletimene. I stedet for å rette sinnet utover, å være «vanskelig», var jeg flink. Men jeg ble ikke mindre sint av den grunn. Jeg holdt det bare inni meg, og etter hvert kjentes det ut som jeg mistet meg selv.

Les også: – Snakk høyere om porno

Første episode av Ulrikke Falchs podcast, Ulrikkes univers, handler om sinne. Den beskrives slik: «Jeg har alltid vært en sint jente. Og jeg har fått høre det. Sintere enn tvillingsøsteren min. Upassende sint i klasserommet. For sint selv på fotballbanen. Hvorfor kan det aldri være positivt? Pappa kaller sinnet mitt temperament. Mamma kaller det kraft. Hvorfor kan ikke flere se på det slik som henne?» Med utgangspunkt i seg selv undersøker Falch hva det å være «en sint jente» kan innebære. I podcasten blir hun blant annet provosert over artikkelen «– Det er ikke kvinnelig å være så sint», publisert i Nettavisen etter at daværende Senterparti-leder Liv Signe Navarsete hadde hatt et såkalt følelsesutbrudd på en pressekonferanse i 2012. «Er det for faen bare menn som skal få lov til å være sint», spør Falch.

Les også: – La meg selge kroppen min

Fordi sinne forbindes med å miste kontroll, er sinne et av samfunnets siste tabuer, ifølge relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir. Sinne oppfattes negativt fordi man forbinder det med å bli avvist, i motsetning til om man er snill og grei. Sinne er et av menneskets grunnfølelser, sier Thorhallsdottir, men likevel forbindes det ofte med maskulinitet. Jeg tipper det er flere enn meg som har opplevd å føle seg avvist når de har vært sinte og sagt ifra om noe, eller blitt kalt hysterisk, noe som bare fører til enda mer frustrasjon og sinne. Hvor ofte kaller vi for eksempel menn hysteriske når de er sinte?

Det er bra at Falchs podcast gir rom for å snakke om slike problemstillinger, og oppfordrer jenter til å snakke om sinne på egne premisser. Det er bra at hun stiller de spørsmålene hun gjør i podcasten. Det er viktige spørsmål, og ofte er det viktigere at spørsmålene stilles, enn hva svarene faktisk er. Men ansvaret legges altfor ofte på jentene selv. Vi må «tørre» å ta plass, vi må «tørre» å heve stemmen. Hvorfor er det alltid jentene som forventes å innrette seg, tilpasse seg? Hvorfor snakker vi i det hele tatt om å «få lov» til å være sint? Det krever ikke bare at jentene «tør å ta plass», men også at andre tør å ta unge jenter på alvor, tør å la jenter uttrykke seg når de er sinte, ikke kreve at de skal holde det inni seg. Selv om man lar sinnet komme til uttrykk, er det ikke et tegn på manglende selvkontroll. Å gi utløp for sinne kan være like konstruktivt for jenter som for gutter, og undertrykt sinne kan være like ødeleggende for begge kjønn. Det er verken feminint eller maskulint å være sint. Det er menneskelig.