Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article «Få sjå på kuken din» image

«Få sjå på kuken din»

Hatet av mange, muligens elsket av noen få. Har kvinner i dag blitt en vandrende innboks for dickpics?

Det sies at det er flere fisk i havet. Det er et ordtak som er alt for mye brukt, og antakelig ikke til særlig mye hjelp heller når fiskelykken er på det tynneste. Likevel, et godt agn kan forbedre sjansene. Noen bruker mark, noen bruker sluk, og andre bruker dickpics. Idéen i seg selv trenger ikke å være så dum. Antikkens Hellas avbildet og skjærte ut penisliknende objekter. Selv er jeg takknemlig hver gang jeg skimter en lanse i Game of Thrones.

Likevel har fenomenet dickpics skapt mye harme siden det blomstret opp i takt med sosiale medier. Førsteamanuensis Mons Bendixen ved NTNU tror at dickpics er mer hatet enn elsket, men påpeker at når det kommer til fenomenet å ta bilder av seg selv, og gjerne seg selv avkledd, involverer det begge kjønn.

– Det ser ut til at det er noen kjønnsforskjeller her. Kvinner sender bilder av seg selv i bh eller i truse, noen ganger til kjæresten, noen ganger til andre folk fordi kanskje en type har bedt om bilder, og prøver å sjekke markedet litt, forteller Bendixen.

Tatt med buksa ned

Menn har også muligheten til å vise seg fram på cirka samme måte, men å skulle vise bar overkropp på Instagram for å demonstrere resultatet fra siste økta på Sit treningssenter er noe litt annet enn å gå med en utringet topp fra Bik Bok.

– I utgangspunktet går det an å se på det som et fenomen hvor man ønsker å vise attributter ved seg selv som man tror at andre folk er opptatt av, ikke nødvendigvis det motsatte kjønn, men de man er interessert i, sier Bendixen.

Dette trenger ikke å være seksuelt, ifølge Bendixen, som forklarer at om det skal eskalere til å bli seksuelt så må menn rett og slett dra ned buksa. Spørsmålet er hvorfor noen menn sender bilder av kjønnsorganet sitt uoppfordret, når kvinner som regel sender bilder av andre deler av kroppen. Bendixen forklarer dette med at den seksuelle psykologien for kvinner er ulik.

– Menn setter i utgangspunktet mer pris på bilder, og blir lettere stimulert av nakenbilder. Kjønnsforskjellene ved bruk av pornografi og eksplisitte nakenbilder er enorme. Kvinner er mer på erotika og det mindre eksplisitte, og menn vil heller ha det helt ned på det banale samleiet. Det er stor forskjell på kjønnene i bruk av pornografi og hvor stimulert man blir av pornografi og nakenhet.

[ image ]
Foto: Trond Johan Stavås

Porno - den store synderen?

Til tross for svært ulike seksuelle tenningsmønstre hos kvinner og menn, gjenstår likevel spørsmålet «hvorfor velger noen å sende dickpics?» Selv om menn tenner på å se sex, er det en lang vei til å produsere sitt eget erotisk innhold.

– Menn liker å motta slike bilder, og de ser på det å sende dem som promotering. «Hva kan jeg vise fram?» er spørsmålet, og da konkluderer de med at de kan vise fram kjønnsorganet sitt.

Ifølge Bendixen er ikke dette et fenomen som menn nødvendigvis tror er så lurt, eller veldig effektivt.

– Vi som ser på at folk holder på med det, rister jo litt på hodet. Oss menn også. Vi tenker at det i utgangspunktet er en veldig dårlig strategi og vitner om manglende dømmekraft.

Vil det da si at det hele kun er en misforståelse?

– Det er nok sånn. Fordi mannlig sexpsykologi er såpass visuell, tror mange menn at det de liker vil også kvinner like i samme grad. Det gjør de jo ikke. Det er en dårlig forståelse av hva kvinner ønsker.

– Jeg blir først og fremst forbanna.

Blogger Marie Brudevold er én av en hel drøss med kvinner som har mottatt dickpics, og har gått lengre enn de fleste ved å anmelde.

Hva tenker du om mennesker som er villige til å eksponere seg slik?

– Jeg tror mange sender en dickpic i håp om å få et tilsvarende bilde i retur, eventuelt skryt for hvordan de ser ut. Uansett årsak, om det er stolthet, selvgodhet, eller usikkerhet, tenker jeg at de er respektløse idioter. Det må være mer fruktbart å starte en dialog med et «hei» framfor å blotte seg for jenter og gutter som ikke har bedt om det.

Hvordan reagerer du når du åpner en snap med en penis, helt ut av det blå?

– Jeg blir først og fremst forbanna. Bilder av fremmede peniser tikker som regel inn i løpet av natten, og det første jeg sjekker når alarmen ringer kl 06.00 er Snapchat. Å starte dagen med å få noens kjønnsorgan slengt opp i fleisen bidrar ikke akkurat til en god start. Det føles litt som et visuelt overgrep, og går under samme paragraf som blotting i straffeloven.

Brudevold forklarer at hun svarer med å sende loven de akkurat har brutt i retur, og screenshotter for å samle bevis. Hun anmeldte to menn i høst.

– Jeg hadde rett og slett fått nok av å være en vandrende innboks for fremmede menns kjønnsorgan, sier Brudevold.

Til tross for det som kan kalles en misforståelse ligger det mer til grunn for at noen velger å utlevere deler av seg selv til en fremmed. Nettopp en vurdering av trusler versus muligheter det å sende bildet vil gi.

– Du kan bli gjort til latter, bildene kan bli spredd, en framtidig partner vil jo kanskje ikke sette pris på at bilder av kjønnsorganet spres for alle vinder, og man får veldig mye nei. Det er de negative sidene. Men de positive sidene for en mann er at det kan være en eller annen der ute som vil like bildet av hans kjønnsorgan og som faktisk responderer positivt på det, og da kan det bli noe. Om det blir noe, så er det for han en stor potensiell gevinst, sier Bendixen.

Skitt fiske

Tilbake til havet stappet med fisk: Det er ikke alltid lett å få den rette torsken på kroken, kanskje du har en liten krok? Kanskje marken ikke var det rette agnet i dag? Kanskje er den beste løsningen å hive ut et garn og prøve lykken på den måten istedet.

– Jeg tror dickpics er en sånn annonsering av deg selv, eller et forsøk på promotering, for å sjekke markedet. Det er jo ikke som å kaste ut et snøre, men en not (en type fiskegarn, journ.anm.) sannsynligvis med ganske store masker, fordi de fleste fiskene svømmer gjennom.

Noen må jo si ja, hvis ikke hadde dickpics ikke vært ei så stor greie som det er i dag, men heller forsvunnet med de første 100 nei-ene i Facebooks tidlige dager. Det er ikke bare menn som ønsker tilfeldig sex uten forpliktelser eller forhold. Derfor vil det, ifølge Bendixen, være noen damer som biter på kroken.

Men hva gjorde menn før i tiden, da sosiale medier ikke eksisterte?

– Jeg tror at det var mer bluferdighet tidligere. Gjennom mobiltelefoner har nye muligheter kommet, og den teknologien gjør det mulig at fantasi blir virkelighet og at veien blir kortere. Det er jo fortsatt dårlig dømmekraft, men jeg stiller meg ikke til doms over om det er bra eller dårlig, sier Bendixen.

Det er nok noe i dette. Om man på 70-tallet skulle prøve noe liknende, ville det si å dra ned buksa, hente fram polaroidkameraet, knipse, vente til bildet tørket, for så å fysisk gå bort til en dame, tilby bildet, og vente på en respons. Kanskje et hyl – kanskje ikke? Terskelen for å blotte seg var høyere, og derfor måtte man kanskje tenke seg om et par ganger om sjansen for et hyl var verdt det.

– Avvisning er jo noe helt annet ansikt til ansikt enn det nei-et, eller den stygge kommentaren du får. Jeg tror som sagt at det kan være potensielle konsekvenser ved å ta dickpics som de som sender ikke har tenkt på. Hvorvidt bildene kommer på avveie, deres sosiale renommé, og familien. Det er stor interesse for slike bilder.

Tafs på bjellene

Damer liker ikke bilder av penis sendt på telefonen. Det har vi forstått til nå. Det kan likevel argumenteres for at det samfunnet vi lever i til tider kan være forvirrende når det kommer til pikk. Fordi, er det noe vi har sett mye av, i form av stein, leire, og kanskje på lerret, så er det en stake. Med det menes ikke en lysestake. Professor Lasse Hodne ved NTNU kan fortelle mye om hvilken rolle penisen har spilt i kunsten de siste to tusen årene. Fordi fascinasjonen for kjønnsorganet kan ikke benektes.

– Penisen er et av de eldste symbolene. Du finner det allerede i forhistorisk kunst, til og med i Norge. Det er vanskelig å vite hvorfor folk var opptatt av det, men det har en sammenheng med livssyklus og fertilitet, og mann og kvinne. Det er jo ting som alltid har vært viktig i menneskers liv, kan Hodne fortelle.

Hodne sier at penis skapte reaksjoner før i tiden, likt som det gjør i dag. Ifølge professoren vet vi at i tidligere kulturer kunne en fallos, det vil si et penisformet objekt, ha en atropropaisk funksjon. Atropropaisk vil si at noe skal virke skremmende og verne mot onde ånder.

– Det finnes eksempler på at over portaler og dører til bygninger, kunne det være forskjellige ting, enten et ansikt som virket skremmende eller avvisende, eller så var det rett og slett en penis. Eventuelt kunne du finne det når du kom inn i bygningen. Da kunne det henge en fallos fra et kjede i taket, gjerne med bjeller hengende på som du skulle berøre når du gikk inn, som en slags uro.

Penisen hadde en slags beskyttende funksjon mot onde ånder, noe Julius Cæsar selv trodde iherdig på. Hodne forteller at da Cæsar dro gjennom gatene i Roma i en vogn hang det en fallos under vognen, usynlig for andre. Dette var fordi idet han var ute i folkemengden ble han iakttatt av folket, og det var en farlig situasjon som krevde at han måtte beskytte seg, ved hjelp av en penis.

Dyrisk stor stake

Hvem vet, kanskje en dickpic som bakgrunnsbilde på telefonen kan hjelpe med å holde dårlige vibber unna. For å fortsette med fiskemetaforen, kan det tenkes at forskjellig fisk foretrekker forskjellig mark. Skulle dette spille inn i reaksjonen på et dickpic? Er det mer greit å motta en dickpic hvor størrelsen er mer foretrukket hos mottaker? Hodne forteller at størrelse har gjort en forskjell i antikkens Hellas, men ikke slik du kanskje tror.

– Mange tenker at de greske statuene har en liten penis, men de er helt normalt utstyrt, og det var viktig. Man ser i renessansen og i den greske antikken, at de utstyrte mennene helt normalt, som for eksempel Michelangelos David.

[ image ]
Foto: Trond Johan Stavås

Hodne forteller at de skulle i hvert fall ikke ha store peniser, fordi en normal penis symboliserte kultur. En penis var derfor en indikator på hvor sivilisert statuen var.

– De som hadde stor pikk, unnskyld uttrykket, jo det var satyrene, de underjordiske vesenene. De kunne være utstyrt med en enorm fallos, en kjempefallos. De levde i skogen, og ikke i bysamfunnet, og var dermed usiviliserte, sier Hodne.

Neste gang du mottar en dickpic som ikke lever opp til forventningene, kan du se på den lyse siden: Du har muligens med en sivilisert person å gjøre. Sivilisert eller ikke, vil nok flere av det kvinnelige kjønn lure på om penis, hengende over en dør eller ei, har noe med maskulinitet å gjøre, og det å styrke maskulinitet? Hodne forteller at det kan være vanskelig å si, fordi det er eksempler hvor kvinnelige kjønnsorganer blir brukt for samme funksjon.

– Det finnes en figur som en gjerne kaller Sheela na gig, eller en blotter, som er en kvinnelig figur, som også finnes i Trondheim på Nidarosdomen. Den henger på utsiden av kirken, ofte høyt oppe der det er vanskelig å se.

Likevel er andelen snaps av kvinnelige kjønnsorganer mer sporadisk. Kvinner sender ikke vaginapics (cuntpics, pussypics, fittefoto? Jeg er åpen for forslag), hvert fall ikke uten særlig oppfordring.

Nåla i kukstakken

Etter noen par glass rødvin med venninner her forleden, bekreftet de det Brudevold mente om saken.

– Det er ikke sånn at jeg tenker at jeg må ha den der inni meg, forteller en av dem om det å motta en dickpic.

Alle sammen konkluderer med at det handler om valget.

– Hvis jeg skulle ha fått et bilde av en stiv tiss vil jeg at det skal komme fra mitt ønske. Hvis ikke tenker jeg «det her har ikke jeg bedt om,» forteller den ene, mens den andre sier bestemt at de som sender dickpics tar fra dem valget.

Forberedelsene gjort for å skrive denne saken innebar en klappjakt etter en avsender av dickpics, i ens ærend for å finne ut hva en dickpiccer selv tenker om å blotte seg. Det skulle vise seg å være særdeles vanskelig. Det ble tydd til Jodel, som ga mer trusler om dickpics enn et intervjuobjekt, alle kompiser ble kontaktet, et åpent brev til Studentmediene om hjelp til å finne en kilde, men akk nei. Ingen ville snakke med meg.

Kanskje det vitner om skam, kanskje forståelig nok fordi ingen vil utlevere seg, eller kanskje det ikke er så mange som sender dickpics som man skulle tro. Kan det også være fordi det allerede er et etablert faktum at det å dra ned buksa, ta bilde, og snappe til et en uvitende mottaker, rett og slett ikke er kult, og gjør seg bedre over inngangsdøra?