La sex være frivillig
Vi trenger en diskusjon om hvordan vi får sexkjøpsloven til å fungere bedre, ikke lettvinte løsninger. Vår viktigste oppgave er å sikre mennesker reelle muligheter til å skape gode og trygge liv.
Tekst: Ingrid Marie Sylte Isachsen, bystyrerepresentant Trondheim SV
Runar Johnsen skriver i Under Dusken 6. mai at kjøp og salg av sex bør reguleres av staten. Et av argumentene som trekkes fram er at prostitusjon har blitt mer utrygt etter sexkjøpsloven trådte i kraft. En skal ikke kimse av funnene i rapporten fra 2014. Derfor bør vi diskutere praktiseringen av lovverket, fremfor å ty til lettvinte løsninger og statlige bordeller.
Johnsen forsøker i sitt innlegg å overse kjønns- og klasseperspektivet som er høyst tilstedeværende. De fleste prostituerte er fattige kvinner. Disse menneskene fortjener reelle muligheter til å skape gode og trygge liv, framfor tilbud om rom på kongeriket Norges statlige bordell. Som skattebetaler forventer jeg at midlene jeg betaler brukes til gode velferdstjenester, ikke til å tilrettelegge for seksualisering og objektivisering av fattige kvinner.
Les også: – Snakk høyere om porno
De færreste som selger sex, være seg i Norge eller europeiske land hvor dette er lov, gjør det av utelukkende fri vilje. Som den svenske politispesialisten Stefan Häggström skrev på facebook «Om det å selge sex er som hvilken som helst annen jobb, og de kvinner som driver med dette gjør det av fri vilje, hvordan har det seg da at det nesten bare er kvinner fra marginaliserte grupper med en historikk av fattigdom og seksuelle overgrep som havner i dette yrket?»
Dette perspektivet er viktig å ta med seg inn i debatten. En dyd av nødvendighet må ikke innebære tvang fra et annet menneske. Loven er ment til å beskytte samtlige som opplever å ikke ha andre reelle valg. Nettopp derfor er loven så viktig. Men den fungerer ikke godt nok alene. Vi må samtidig arbeide mot utenforskap, mot vold og overgrep og for å løfte mennesker ut av fattigdom.
Det er en styrke at sex anses for å være noe fint mellom samtykkende parter. Ikke noe en får grunnet betaling. Dette handler verken om tabu eller moralisme, men om utnytting av mennesker i en sårbar økonomisk posisjon. Derfor bør vi heller diskutere håndheving av loven og hvordan vi best løfter mennesker ut av fattigdom
