Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Skralfestivalen: Dag 2 image

Skralfestivalen: Dag 2

Joey Bada$$ og Sløtface inntar Skral.

Jeg har lenge ikke vært en fan av veien som den amerikanske Hiphopen har tatt. Denne nye bølgen med Soundcloud rap, også kjent som mumblerap, er i mine øyner en pest og en plage jeg helt ærlig kan innrømme at jeg hater. De siste årene har det vært få "mainstream" rappere som har falt i smak hos meg. Likevel kan det være noen lys i fordi blant disse finner vi rappere som Kyle, Kendrick Lamar og selvfølgelig mannen som jeg har dratt for å se på Skralfestivalens andre dag, Joey Bada$$.

Det som dro meg til denne artisten er ikke bare de fantastiske beatsene, men også den litt mer ukjente delen av musikken hans som går under sjangeren political rap.

Joey drar tilbake til hiphopens eldre røtter og tar opp temaer som urettferdighet, rase og det politiske spektrum. Med fokus på det lyrikk forteller Joey en historie i vær av sangene han framfører. Dette minner mye mer om old school hiphop enn mye av den "moderne" mumble-rappen som er ute nå.

Jeg står i spenning i piten og teller ned minuttene til Joey. Aller først kommer DJ hans på scenen for å varme opp publikum, denne delen skuffet, og jeg følte han ikke fikk helt til det han prøvde på. I det «Rockabye Baby» begynner kommer plutselig Joey på scenen og begynner det virkelig showet. I første refreng av sangen kommer flagget som Joey er kjent opp på scenen, og jeg kjenner jeg får frysninger nedover ryggen - konserten har begynt for fullt!

[ image ]
Foto: Thomas Johnstone
Joey Bada$$ leverte en solid konsert i følge vår anmelder

Den tredje sangen ut er en av Joey sine mer politisk ladede sanger: «Temptation». Denne sangen er en perfekt blanding av drama og party. Joey har selv sagt flere ganger at han skrur ned den politiske delen av sangene sine siden ingen vil høre på det, det kan man høre fordi det er en veldig lett og lystig beat på sangen, men med en sterk historie. Jeg anbefaler likevel alle å lese igjennom noen av tekstene når du har mulighet, siden det er mye som ofte ligger skjult i doble betydninger.

Joey tar seg også tid til å hylle den skandinaviske modellen og sier selv at han ønsker at flere land kunne være likt som Norge, noe som for stor applaus fra publikum. Denne hele første delen av showet var tatt fra Joey sittt Kritikerroste album All-Amerikkan Bada$$ som er min favoritt av han. Dette var en god måte å begynne showet på før han fører oss videre inn på mer av det eldre materialet sitt med «Hazeus View» og «Greenbax». Han avslutter konserten sin en fenomenal versjon av «Devastated».

Les ogå: Norsk hiphop sto i fokus under første dagen av Skral

Dette var en konsert jeg storkoste meg på, der Joey spilte mange av mine personlige favoritter. Han vet hva han gjør på scenen, men av de artistene på Skral virket han likevel som en av de litt mer tilbaketrukne. Uansett så fikk han skapt et par moshpits som var underholde å være med i, og dette er en artist jeg ikke har noen problem med å anbefale at du må se.

Sløtface er punkbandet med feil publikum

[ image ]
Foto: Thomas Johnstone
Scenevante og en frontdame med karisma, men Sløftface klarte likevel ikke å få med seg alle på festen

Det ble enda varmere på onsdagen, dag to av Skralfestivalen. Gradestokken viser nesten 30 grader og bandet Sløtface står nå klare til å innta scenen på Skralfestivalen. Klokken blir 16:40 og publikum er helt utslått av varmen, og vil heller sitte på gresset enn å være med på å hoppe. Dette passer åpenbart ikke Sløtface, som er et punk-band vant med å lage liv og bråk.

Dette er en av flere ting som ikke er i bandets favør under denne konserten. I tillegg til det dovne publikummet spiller de også på på en festival som lener seg mot Hiphop med hovedartsiter som Arif + Ung Ferrari, Joey Bada$$, Cezinando og Kjartan Lauritzen. Man kan spørre seg selv om publikum er interessert i å se et punkrock-band, og det merkes fort at publikummet ikke er like bevisst på Sløtface som de var på tidligere artister.

Når Kjartan Lauritzen gikk på scenen samme tid dagen før var det helt stappet full foran scenen, scene nå er det knapt 50 personer som står ved gjerdet. Jeg merket at dette irriterte bandet grundig og flere ganger ble de som satt nede bedt om å reise seg, selv om det ikke hadde mye effekt i solsteken. Et punkband som Sløtface som gir alt på scenen, ønsker å ha publikum med på festen.

De som satt under konserten så uansett ikke ut som de visste spesielt mye om bandet, som er kjent med hits som «Nancy Drew», «Galaxies» og «Magazine». Dette var ikke Sløtface sitt publikum. Likevel klarte bandet å finne rundt 100 fans som sto fremme og var med på konserten, og for disse fansene holdt Sløtface en fantastisk rå konsert.

Du merket at bandet er blitt scenevante og Haley Shea som frontdame hadde karisma og energi nok til å holde de foran scenen i sin hule hånd. Gruppen spilte bra sammen som band, noe vi har sett litte her på Skral siden line-upen for det meste besto av soloartister.

Les også: Sarkastisk og fantastisk, Sløtface sitt debutalbum.

Teknisk sett var lyden litt dårlig under konserten, og jeg hadde problemer med å separere vokalen og resten av musikken. Dette er noe som passet til punk-stilen men jeg skulle ønske jeg kunne høre mer en av norges feteste kvinnelige punk-vokalist og kanskje det hadde gjort det litt lettere for dem på denne festival der ikke så mange er inne i denne sjangeren musikken.