Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Øya: Alex Turners soloshow med band image

Øya: Alex Turners soloshow med band

Det holder ikke å være sexy i 90 minutter.

Arctic Monkeys fylte hele Amfiet på Øyafestivalen onsdag kveld, som en av festivalens headlinere. De som ønsket å faktisk se bandet må ha følt seg skuffet, fordi de holdt seg mest i bakgrunnen av scenen. Heldigvis var det vokalisten Alex Turner de fleste hadde møtt opp for å få et glimt av.

Arcade Fire på Øya: – Arenaen tar ikke fyr, og det er ikke bare på grunn av regnet.

Gutta fra Sheffield opprettholder det mørke, mystiske imaget de har blitt godt kjent for de siste årene. Ikledd uformell dress fikk de, ikke overraskende, publikum i ekstase på hver eneste låt fra albumet AM. Deres ferskeste album derimot, Tranquility Base Hotel & Casino, fikk en mer lunken respons. Heldigvis vet Turner å skru på sjarmen og hoftene når det gjelder, så publikum fikk noe fint å se på selv om musikken ikke alltid fenget.

Likevel kan det faktisk bli for mye av det gode. Når en ordknapp vokalist skal bære showet i 90 minutter, og velger å gjøre det ved å vrikke på hoftene, slenge intetsigende blikk inn i kameraet som vises på storskjermen, og stønne seg gjennom "Do I Wanna Know" – da ser vi at sex kanskje blir et litt for enkelt salgstriks. En i utgangspunktet sjarmerende type overdriver soloshowet sitt til det direkte usjarmerende.

Brockhampton på Øya: – De kaller seg selv det beste boybandet siden One Direction, noe jeg vil si er en underdrivelse.

Jeg savner et par ord mellom låtene, en scene delt med gitaristen, eller bare et eller annet rockesprell. Dette er rock for de dresskledde som skal skeie ut. Myk rock som skal fylle en hel arena, men som ikke greier å gjøre det med bare musikken. Dette er ikke den mørke indierockken det en gang var. Det har så klart gått noen år siden forrige høydepunkt for bandet, men gutta er vel ikke for gamle til å være så kule allerede, er de?

Selv om Arctic Monkeys var en skuffelse å se live, har de helt tydelig fremdeles noen trofaste fans som sørget for liv og lyd blant publikum onsdag kveld. Det er vanskelig å si om det er disse eller Turners hofteparti man kan takke mest, men begge var hovedbidragsytere. Etter halvannen time med et kleint sceneshow og et band jeg ikke engang fikk presentert for meg, håper jeg at de finner mer varierte måter å underholde drøyt 12000 tilskuere på.