Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article – Pizzaen ser ut som et stykke lær image

– Pizzaen ser ut som et stykke lær

På Egons pizzabuffé holder verken pizzaen eller bufféen mål.

Etter et halvt år som varehuskaféanmeldere, vender Piffi og Gastromat sine veltrente ganer mot nye høyder. Denne gangen er det bufféene som står for tur – den litt uglesette, men billige og studentvennlige middagsformen. Først ut er Egons pizzabuffé, selve bufféenes kronjuvel. De to gourmetene Piffi og Gastromat entrer Egons filial på Solsiden en het sommerdag, fulle av forventning. Målet: Å spise seg gode og mette på fersk, glovarm pizza. Forventningene bryter sammen tvert.

– Det er jo nesten helt tomt, utbryter en skuffet Gastromat.

Her finnes bare to typer pizza, taco og pepperoni, og de har begge ligget ute en god stund. Salatbaren er dessuten tom. Skjønt, å kalle det en salatbar er på grensen til frekt. Her kan du forsyne deg med en blandet grønn salat, og velge mellom hele to ulike dressinger, rømme og peanøtt-mango – sistnevnte et ytterst merkelig valg å ha på salaten, iallfall i Piffis øyne.

Les også: Lil Pumps konsert på Pstereo overbeviste ikke vår anmelder, som mente at den var definisjonen av sløvhet.

Smaker som salami

– Den ser ut som et stykke lær.

De to musketerer har forsynt seg av de lunkne pizzaene, og sitter ute i solsteken og rynker på nesen. Gastromat holder et stykke opp foran seg. Han tar en bit, og uttrykker høylytt sin skuffelse.

– Det smaker ikke pepperoni engang! Det kunne like gjerne vært salami fra butikken!

De går for en ny runde, men bufféen er allerede tom.

– En buffé bør alltid være full, hvis ikke faller jo hele konseptet sammen, sier Piffi med kjennermine.

De går slukøret tilbake, men aner at det er høyt tempo inne på kjøkkenet. Ti minutter senere er det flust av pizza på buffébordet. De ansatte har i det minste øynene med seg, om det enn går litt sent. I tillegg til pepperoni og taco, finnes det pizza toppet med henholdsvis kylling, skinke, og til sist en vegetarvariant med kikerter og en slags salsa. Gastromat går for skinke først.

– Alt for salt, peser han, og griper raskt etter det velfylte vannglasset.

Kyllingen er tørr og marinaden smaker grillkrydder. Vegetarpizzaen er overraskende god, kanskje først og fremst fordi den er en slags avveksling fra de litt tyngre kjøtt-toppingene. For Gastromat er det likevel ikke nok.

– Jeg savner litt fersk tomat for å friske den opp, sier han.

Uansett går den raskt i ett med de andre smakene. Det blir mye ost og salt, noe som er i overkant ensformig. Når det gjelder den såkalte salatbaren, er det eneste positive man kan si, at den fungerer som en grei avveksling fra all den fete og sjelløse pizzaen.

– Her må de rydde opp i det meste, sier Piffi. Gastromat nikker bekreftende. Pizzaene skal komme på løpende bånd, hvis ikke er det ikke en ordentlig buffé. Dessuten bør det være større variasjon, særlig i salatbaren, sier han. Det er likevel et lyspunkt: Prisen.

– Vi ble ikke akkurat rike på kulinariske opplevelser i dag, men vi er i det minste ikke fattige heller, sier Piffi idet de går ut i den varme sommerettermiddagen.