Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Studentdemokratiet, semesteravgiften og din hverdag image

Studentdemokratiet, semesteravgiften og din hverdag

Da det før sommeren ble det valgt to nye student­representanter til NTNU-styret, var det bare 9,2 prosent som benyttet seg av stemmeretten. Hva er egentlig studentdemokratiet, og hvorfor skal du bry deg?

Enten du er ny student eller du har studert flere år allerede, så har du muligheten til å stille til valg, fremme forslag, eller stemme på den studentrepresentanten du mener passer best til å representere deg i ulike saker. Her kommer det en god del tekst som du absolutt har godt av å lese, selv om du kanskje vil anse noe av den som særdeles lite stimulerende.

Lav interesse

Den lave valgdeltakelsen fra styrevalget kan tyde på at det ikke er så stor interesse for studentdemokratiet, eller det kan tyde på at å ha valg midt i eksamensperioden ikke er den beste løsningen. Hva som enn måtte være tilfelle, er det uansett viktig å være klar over at det er folk som jobber for rettighetene dine som student. Skulle du befinne deg i en situasjon der alt er rosenrødt og interessene dine er fullt ut ivaretatt, føler du nok ikke den store trangen til å interessere deg for hvem som innehar ulike verv.

Sannsynligheten er derimot større for at du har enkelte ting du gjerne skulle sett var bedre, som boligsituasjon, kantinetilbud, helsetilbud, og treningstilbud. For å gjøre noe med det, er minstekravet at du benytter deg av stemmeretten, men du kan også være med å påvirke i enda større grad hvis du skulle ønske det. Denne artikkelen skal i hovedsak ta for seg de største politiske organene i studentpolitikken.

Debatt: Hvorfor studentdemokrati?

NTNU, Studenttinget og NTNU-styret

På NTNUs nettsider står det: «Gjennom studentdemokratiet kan studenter være med å utvikle NTNU som utdanningsinstitusjon og arbeide for å gjøre studentenes stemme hørt i saker som gjelder faglig kvalitet på studiene, campus, tilrettelegging, læringsmiljø og lignende.». Det er ikke den mest spennende teksten, men den er informativ, for det er nettopp det studentdemokratiet kan gjøre.

Det nederste nivået til studentdemokratiet ved NTNU er de programtillitsvalgte. De velges av studentene ved tilhørende studieprogram. Videre opp i systemet er instituttillitsvalgte, så fakultetstillitsvalgte. Institutt- og fakultetstillitsvalgte sitter i studentråd. Hit, som i alle andre nivåer i studentdemokratiet, kan studenter komme og fremme forslag. Studentrådene er talerørene opp mot de mer sentrale beslutningstakerne, for eksempel Velferdstinget. På alle disse nivåene har de tilhørende studentene stemmerett.

Ved toppen befinner Studenttinget seg. Det er det øverste studentpolitiske organet ved NTNU. Studenttinget velges på samme måte som representantene til styret, via urnevalg, som betyr at alle studentene har mulighet til å stemme på studentvalget.no.

Ivaretar studentene

[ image ]
Foto: Privat
Leder Sindre Kristian Alvsvåg for Studenttinget.
– Som leder av Studenttinget NTNU har jeg øverste ansvar for at studentdemokratiet fungerer som det skal. Sammen med meg er vi seks personer på heltid i Studenttingets arbeidsutvalg som tar opp saker studentene trenger å ha en mening om. Vi skriver altså saker til Studenttinget, som består av totalt 25 studenter ved NTNU, forteller nåværende leder Sindre Kristian Alvsvåg for Studenttinget.

De møtes hver tredje uke for å ta opp sakene vi har lagt fram, og avgjør hvordan vi skal gå videre med dem. Som arbeidsutvalg er det vår oppgave å ivareta studentene i Studenttingets stemme, på samme måte som det er Studenttingets ansvar å representere studentene ved NTNU. Sammen sørger vi for at studentene ikke blir glemt når NTNU endres.

[ image ]
Foto: Thor Nielsen / NTNU
Avtroppende styremedlem Anja Beate Andersen i NTNU-styret.
Det øverste organet til NTNU er styret. Der sitter det elleve personer, hvorav to er studenter. Avtroppende styremedlem, Anja Beate Andersen, beskriver sin og styrets rolle på følgende måte:

– Som studentmedlem i universitetsstyret er man et fullverdig medlem, på lik linje med de andre styremedlemmene i NTNUs øverste vedtaksdyktige organ. I styret får vi saker som rektoratet har innstilt på. Sakene kommer med det som heter en tilrådning, et forslag til hva styret skal vedta i enhver sak. Under styremøtet diskuterer vi sakene som vi har fått, og gjør eventuelle endringer i tilrådningen. I styret går vi for et konsensusvedtak. Det betyr at vi svært sjelden har votering under styremøtene. Votering skjer bare dersom medlemmer i styret ber om det, eller at vi ser at det er ganske splittet enighet i styret.

Det var til dette vervet at bare 9,2 prosent av NTNUs studenter valgte å påvirke resultatet.

Les også: Ledernes synspunkter

Velferdstinget og Sit, pengene og velferdsgodene

Hvis du er av de som betaler semesteravgiften innen semesterstart, har du allerede blitt påvirket av og bidratt til velferdsgodene som kommer med studentlivet. Velferdstinget er de som bestemmer hvor stor semesteravgiften skal være og hva pengene skal brukes til.

580 kr må hver og én av oss betale hvert semester, og disse pengene går med til å finansiere helsesøster, psykolog, refusjon av helse- og tannlegeutgifter, NTNUI, studentprester, og mye mer. Mest sannsynlig vil du altså se igjen noen av de kronene du innbetaler, i form av noe eller noen som kan gjøre studiehverdagen din bedre.

Studentenes stemme

Velferdstinget skriver på sin nettside at de også kommer med uttalelser om hvordan Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skal budsjettere og jobber for at stortingspolitikerne skal fremme studentenes sak.

[ image ]
Foto: Vilde Charlotte Jacobsen
Leder Ragnhild Karlsen Dalåsen for Velferdstinget.
– Velferdstinget er et demokratisk organ, akkurat nå med representanter fra BI, Dronning Mauds Minne Høgskole, og NTNU i Trondheim. Vi har også en representant for studentene i Gjøvik, og en for studentene i Ålesund, sier leder Ragnhild Karlsen Dalsåsen for Velferdstinget.

– Velferdstinget er studentenes stemme når det kommer til studentvelferden, og det er vi som bestemmer hva semesteravgiften skal brukes til. Vi møtes omtrent en gang i måneden for å diskutere og vedta saker som angår for eksempel idrettstilbud, studenthelse, og studentboliger. Vi er tre studenter som jobber fulltid og fem som jobber på deltid, fordelt på de tre byene, for å få gjennomslag for det som blir vedtatt på Velferdstingets møter.

Representantene til Velferdstinget blir valgt av lokaldemokratiet ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Det vil for eksempel si at det er Studenttinget som velger representantene til NTNU, og det er som sagt til Studenttinget hver enkelt student har stemmerett.

En annen oppgave Velferdstinget har er å velge styremedlemmer til Sit. På samme måte som at Studenttinget velger Velferdstinget for NTNU, så velger Velferdstinget styrerepresentantene til Sit. Styret til Sit består av åtte personer, der fire av dem er studenter. Alle studenter kan stille til valg. Det vil si at ved å stemme ved ditt lokaldemokrati så stemmer du også på hvem som skal få bestemme hvem som sitter i Velferdstinget og Sit.