Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Jeg er ikke god nok image

Jeg er ikke god nok

Vestlig media har blitt omsvøpt i en massiv selvmedlidenhetsorgie, og det er på tide å skjerpe seg.

De siste to årene har vært en evig farse av kjærlighet, selvaksept og den feilaktige mentaliteten om at alle er gode nok, flinke nok, bra nok, også videre. Dette kommer av flere faktorer, som økt fokus på mental helse, kritikk av sosiale medier og motstand mot «generasjon prestasjon». Jeg skjønner at intensjonen er god, men nå er situasjonen slik at vi er på vei mot å produsere «generasjon handlingslammet». Jeg har ikke tall på antall ganger mine bekymringer for framtiden, eller det minste forsøk på konstruktiv selvkritikk har blitt druknet av velmenende forsikringer. «Det ordner seg, du er bra nok, du må ikke være så streng med meg selv»! Vær så snill, tenker jeg, hold kjeft og la meg strebe etter å bli en bedre versjon av meg selv!

Det som mange ikke tenker over er hva «god nok» egentlig impliserer, og hvilke konsekvenser en slik tankegang fører med seg. «God nok» betyr at man stagnerer fordi man slutter å strekke seg etter bedre resultater. Den jeg er i dag er kanskje bra nok for morgendagen, men ikke om et år: Konstruktiv selvkritikk er en investering. Det er på tide å være realister i stedet for å være sårbare idealister. Identifiser kilden til dine bekymringer, anerkjenn at med innsats og proaktiv atferd kan du finne løsninger. Ikke fråts i håpløs selvmedlidenhet verken fra deg selv eller andre. For hvorfor skal man få ukritisk forståelse for selvforskyldte problemer?

Les også: Gråteguide for nye dragvollstudenter

Det florerer av oppfordringer til selvhjelp og selvaksept over alt. «Love yourself», «Fit nok», «God nok», «Self love» er noen få av en rekke emneknagger og overskrifter som blir spydd ut i rekordfart, uten særlig substans. Heldigvis finnes det et begrep som oppsummerer dette fenomenet rimelig godt, nemlig demagogi. Professor Inge Bø, med virkefelt innenfor atferdspedagogikk og sosialpsykologi, beskriver demagogi som blant annet svadaaktige slagord som lover lettvinte løsninger på kompliserte problemer. Og det er nettopp det dette skvipet er – urealistiske og ikke-bærekraftige løsninger på problemer som krever mer enn å bare hjernevaske seg selv med idealistiske mantraer.

Les også: Personvern endrer frivilligheten

Jeg sier ikke at blind selvkritikk er veien å gå, men samtidig er ikke løsningen søken etter medlidenhet. Nøkkelen til selvhjelp handler mer eller mindre om rasjonell handling. Man må kunne møte sine egne utfordringer og takle sine behov ansikt til ansikt. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men man slukker ikke en brann ved å helle vann på røyken. Tenk på det heller slik at man skal hjelpe seg selv som om man hadde hjulpet sin nærmeste venn. Har du et problem, finn løsningen. Ord kommer bare så langt, men handling tar deg til målstreken.