Mye god forskning er dårlig butikk

Som studenter burde vi være åpne for diskusjoner om hvordan universitets- og høyskolesektoren organiseres, og vi burde si tydelig ifra om hvilken framtid vi ønsker oss for akademia.

Tekst: Simen Andrè Knutssøn, Studenttillitsvalgt i Trondheim NTLung

Solberg-regjeringen proklamerte tidligere i år en bekymring ovenfor den frie forsknings stand og universitets- og høyskolesektorens autonomi, med bakgrunn i den nåværende modellen for demokratisk styring av institusjonene som deler av offentlig forvaltning. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitetsog høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner». Det er ikke første gang foretaksmodellen vurderes opp mot nåværende modell, og uavhengig av om man kommer fram til å gå inn for denne endringen eller ikke, blir det neppe siste gang heller.

Debatt: – Foretaksmodellen er et steg i feil retning

Forrige gang foretaksmodellen ble diskutert var etter Ryssdal-utvalgets flertall foreslo modellen som alternativ til dagens ordning i NOU 2003:25 «Ny lov om universiteter og høyskoler». Den gangen ledet diskusjonen til organiserte protester og aksjoner fra både studenter og ansatte i sektoren fra hele landet. Gunnar Bovim har uttalt at det er en stund siden 2003, at de fleste institusjonene har blitt større og at det kan være fornuftig å se på dette på nytt nå. Som studenter burde vi være åpne for diskusjoner om hvordan universitets- og høyskolesektoren organiseres, og vi burde si tydelig ifra om hvilken framtid vi ønsker oss for akademia. Vi i NTL Ung er veldig tydelige på hva vi mener, foretaksmodellen er ikke et godt nok alternativ til dagens modell.

En av hovedgrunnene til at vi er kritiske til foretaksmodellen er at den kan resultere i at universitetene og høyskolene mister fokus på sine samfunnsoppdrag. Så lenge vi tenker på universitet- og høyskolesektoren som en helhetlig del av statsforvaltningen er det mulig å fordele forskningsfelt og undervisning på hvert enkelt studiested etter behov i en større grad enn det vi ser for oss er mulig i et konkurransedrevet miljø. I stedet kan vi risikere at de forskjellige institusjonene velger sine fokusområder basert på hva som oppfattes å ha størst økonomisk gevinst i et relativt kortsiktig perspektiv. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil det være mer lønnsomt for et universitet å fokusere mot olje- og energiforskning enn psykisk helse, men vi trenger institusjoner som fokuserer på begge deler.

Les også: Campusutviklinga – kva skjer vidare?

Videre vil ledelsen av universitetene og høyskolene endre seg betraktelig gjennom en omorganisering av sektoren. Flertallet av universitetsstyret er under nåværende modell satt sammen av demokratisk valgte medlemmer av studentmassen og ansatte ved institusjonen de skal styre, men under foretaksmodellen vil vi se et styre nedsatt av statsråd i foretaksmøte, med to valgte representanter i tillegg. Som studenter, og fagforening, er vi i NTL Ung ekstremt kritiske til en modell som kan flytte så mye innflytelse over universitetets virke vekk fra studentene og de ansatte.

Samtidig virker det som om ønsket om en ny organiseringsmodell i sektoren bygger på et ønske om større grad av finansiell autonomi. Et område hvor Norge scorer relativt lavt i EUAs autonomy scoreboard. Et av botemidlene på denne manglende finansielle autonomien ble av Ryssdal-utvalget foreslått å være at universitetene begynner å kreve skolepenger. Norge har et fantastisk potensial til å være verdensledende på kunnskap, men da kan vi ikke akseptere en modell hvor rike foreldre eller livsvarig gjeld er det eneste alternativet for å oppnå høyere utdanning.

Powered by Labrador CMS