Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Selskap søker purpose i meningsløs verden image

Selskap søker purpose i meningsløs verden

Arbeidslivet markedsfører seg mot idealismen vår. Det betyr nødvendigvis ikke at jobbene gjør oss lykkelige.

Purpose, eller formål, er et av de mange fremmede markedsføringsordene som har gjort sitt inntog i det norske språket sammen med det moderne arbeidslivet. Hva er egentlig et selskapsformål? I tillegg til å tjene penger, skal man også redde miljøet, demokratisere verden, skape bedre liv for mennesker, eller hva det måtte være: man må ha et høyere formål enn profittmaksimering.

Dette gjør at et selskaps formål blir koblet fra dets faktiske produksjon. Tidligere var det ikke vanskelig å forstå et selskaps formål. Hvis du jobbet for et selskap som lagde biler, var formålet å lage biler, fordi folk trengte biler. Hvis du jobbet for en butikk var butikkens formål å selge matvarer fordi folk trengte å spise. Nå jobber de færreste med noen form for produksjon, og vi i de yngre generasjonene ønsker å gjøre noe betydningsfullt. Mange av oss, spesielt de på universitetet, kommer til å entre bransjer som man kan si ikke er livsnødvendige for samfunnet. Disse bransjene manglet et formål, så de måtte skape dette selv.

Bullshit-jobb

Antropologen David Graeber ved London School of Economics kom i vår med boken Bullshit Jobs. Basert på statistikk fra både Storbritannia og Nederland mener nesten 40 prosent at deres jobb ikke bidrar positivt til samfunnet. Han definerer en bullshit-jobb som en jobb der den ansatte selv ikke kan rettferdiggjøre jobbens eksistens. Forskningen hans navngir blant annet forretningsadvokater, PR-konsulenter, diverse bankfolk, telefonselgere og mange administrative stillinger. Dette er ikke for å være slem mot de som jobber i disse bransjene, for i Graebers forskning tilstår de sin egen ubrukelighet. Vi har også stort sett en intuitiv forståelse om at dersom disse bransjene forsvant, så hadde samfunnet klart seg helt fint. At det finnes mange unødvendige administrative oppgaver i det offentlige byråkratiet er noe alle kan si seg enig i, men Graeber identifiserer også disse yrkene i privatsektoren i like stor grad.

Purpose-plaster

Mission, et norsk firma som jobber med å finne, eller selge, purpose, mener at man må finne de felles verdiene i et selskap for å så avdekke et formål som på en eller annen måte ligger latent. De løfter fram Unilever, med deres formål «Making sustainable living commonplace». Er det dette som gjør Unilever særegent? En veldig generell påstand om bærekraftighet? Unilever er et av verdens største selskap, og eier en rekke merkenavn, blant annet Dove, Lipton, Omo, Axe og Ben and Jerry’s. Ville du gjettet hva de gjør basert på deres såkalte formål? Hva som har sosial verdi er et subjektivt spørsmål, men produktene Unilever lager er definitivt nødvendige for folks dagligdagse liv. Er ikke dette noe man kan finne betydning i?

Svaret her er selvsagt at mesteparten av Unilevers ansatte slett ikke jobber med å lage disse produktene. Som alle store selskaper er det få som jobber i produksjon, mens mange jobber i administrative hvitsnippjobber. Disse ansatte, som ofte har høyere utdanning, faller nok ofte innenfor det Graeber kaller «bullshit jobs». Purpose blir da et slags plaster for å lindre smerten av at det man driver med er meningsløst.

Godt betalt, lite mening

Mange av disse jobbene er også blant de best betalte, men disse private bedriftene ser at det ikke lenger er nok å kun avertere med høye lønninger. For å tiltrekke unge jobbsøkere må de også tilby en meningsfull hverdag. Er det dog realistisk å forvente at vi skal ha høyt betalte og meningsfylte jobber? Nettstedet payscale.com gjorde i 2014 en studie basert på 374 000 besøkende der de spurte «Does your job make the world a better place?». De så på hvordan svarene samsvarte med lønn. Det er kanskje ikke så overraskende at jobber innenfor helse, omsorg og utdanning ble opplevd som meningsfylte. Av høyt betalte yrker er det stort sett leger og kirurger som har meningsfulle jobber. IT-folk, advokater og regnskapsførere er høyt betalt, men har lite mening. Dette er også bransjer som kan finne på å leie et selskap som Mission for å finne deres indre formål. At kun 44 prosent av «marketing managers» føler de har et formål viser hvordan formålsløsheten kan reproduseres i det uendelige. Det bør nevnes at Graeber i sin bok skiller mellom «bullshit jobs» og «shit jobs». En «shit job» er de kjipe servicejobbene som få sannsynligvis vil gjøre, men som ikke er bullshit fordi man faktisk gjør noe håndfast og som må gjøres.

«Gjøre verden til et bedre sted»

Men dette er statistikk, og innen hver bransje finnes det nok mange som finner mening i det de gjør. Hva som er verdifullt er noe vi må finne ut av selv. Det kan tenkes at Unilever virkelig ønsker å skape en mer bærekraftig verden, men de tjener også på å late som. Økonomen John Lists har forsket på såkalt Corporate Social Responsibility, altså selskaper som har prosjekter for å «gjøre verden til et bedre sted». Hans eksperimenter viste at selskap tiltrekker seg 33 prosent flere søkere, og søkere av en høyere kvalitet, kun ved å komme med et idealistisk formål. Tror vi virkelig på at disse selskapene primært er motivert av et ønske om å gjøre godt, eller er det noe vi sier til oss selv for å rettferdiggjøre en høy lønning?

Det er ikke galt i seg selv å gå etter en høy lønning. Man har studielån å betale, og boligmarkedet har blitt jævlig dyrt. Heldigvis er jobber innen utdanning og helse godt betalt i Norge sammenlignet med mange andre land. Ifølge rapporten Arbeidsmiljøet i Norge og EU - en sammenlikning utarbeidet for Nasjonal overvåkning av arbeidsliv, skårer Norge jevnt over høyt. Nesten 40 prosent befinner seg i en positivt krevende arbeidssituasjon, sammenlignet med bare 22 prosent i de andre europeiske landene. Dette er ikke nødvendigvis det samme som at de føler jobben bidrar positivt, men det er en indikasjon på at vi har det bedre enn mange andre. Man kan se for seg at det norske sosialdemokratiet med fokus på felles ytelser og felles goder bidrar til at man føler et større formål i arbeidslivet. Det er dermed ikke sagt at dette vil vare evig. Med høyere usikkerhet og stor privatisering ligner det norske arbeidsmarkedet stadig mer på for eksempel det amerikanske.

Det er heller ikke sagt at man må finne livets mening gjennom jobben, men det hjelper i det minste å føle at du gjør noe fornuftig de åtte timene du tilbringer på jobb hver dag. Løsningen på målløsheten er ikke å pøse på med ord som «bærekraftighet» og «disrupsjon». Å finne et påtatt formål som ikke reflekterer realitetene i et selskap er bare tom markedsføring, og gir ikke mer lykke i det lange løp. Jeg håper og tror at de fleste av oss finner noe betydningsfullt å gjøre med livet, enten vi ønsker å være lærere, sykepleiere, ingeniører eller konsulenter. At unge er stadig mer motiverte av å gjøre noe godt i verden er positivt, men om dette bare utnyttes for kynisk markedsføring er det synd.