Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Hvordan bidra positivt til plastutfordringen? image

Hvordan bidra positivt til plastutfordringen?

Plast­utfordingen er kompleks, og i slike tilfeller er det er sjelden at raske løsninger treffer godt nok.

«Plasthvalen» skapte stor reaksjon i Norge, og mange gode tiltak ble satt i gang fra privat­personer så vel som næringsliv. Fra politisk hold har det kommet vedtak om blant annet å forby engangsprodukter i plast. Dette er beundrings­verdig handlingsretta, men problemer oppstår når det ikke går hånd i hånd med eksisterende teknologi og infrastruktur på den ene siden, og forbruksreduksjon på den andre.

Scenario 1: Engangsprodukter lages heller av nedbrytbar plast. Ordet «nedbrytbar» virker forvirrende, men er i realiteten fagterminologi for plastmaterialer (fossil- eller bio-) tilsatt stoffer som gjør at det ved høy varme og høyt trykk deles opp raskere enn vanlig plast i et industrielt anlegg – men det blir fortsatt mikroplast. Å lage engangsprodukter av nedbrytbar plast har få gevinster, da det har lav gjenvinningsgrad. Havner det i naturen er det like skadelig som vanlig plast.

Scenario 2: Engangsprodukter lages heller av komposterbart materiale. De fleste produkter av komposterbart materiale i dag er ikke gode nok. De skaper problemer i avfallshåndteringen, og brytes ikke ned om de havner i naturen. Det er i tillegg utfordringer knyttet til produksjon av bio­masse, selv om det forskes på materialer av for eksempel sopp, alger og hamp. I tillegg finnes det et mylder av både sertifiserte og ikke-sertifiserte produkter i butikkene. Nedbrytbart merkes ofte ‘komposterbart’ uten å være det, og komposter­bare produkter spesifiserer ikke at de krever industriell kompostering.

Felles for alle er et grønt design, med løfte om et godt miljøvalg. Det mest presserende problemet er kanskje likevel mangelen på infrastruktur. Vi har få komposteringsanlegg i Norge, og siden materialet ikke kan gjenvinnes går det i stedet til forbrenning. Å kreve en overgang til komposterbart materiale, før vi har gode nok produkter og merkeordninger som folk kan forstå og før vi har komposteringsanlegg, er litt som å bygge et hus med toalett i en by uten vannforsyning og uten kloakkanlegg. Så, hva kan vi gjøre?

Gjenvinningsgraden for plast er alarmerende liten, og bidrar i tillegg til plastforsøpling. Vi må unngå bruk av multimaterialer (som potetgullposer og ‘papphermetikk’), samt minimere bruk av farge og andre tilsetningsstoffer som gjør plasten vanskelig å gjenvinne. Parallelt må vi sikre at plast som lages i fremtiden er av fornybart råstoff (bioplast) i stedet for fossilt. Å øke bruken av komposterbart materiale er også viktig, men må forbeholdes produkter som lett havner i naturen eller som vanskelig lar seg gjenvinne pga. matsøl (som take-away bokser eller majonesposer).

Scenario 3: Sirkulær økonomi. I dag er det vanlig å forsyne seg med en kopp, drikke ti slurker – for så kaste den, hvorpå den enten blir brent eller havner i naturen. Uansett om denne koppen er laget av fossilt eller fornybart råmateriale, så henger ikke dette på greip!

Hovedfokus burde ikke ligge på hvilket materiale vi skal lage engangsprodukter av, men på hvordan vi kan legge om til mer flergangsbruk og optimal gjenvinning av verdifulle ressurser. I bunn og grunn handler det om å endre på levevanene våre slik at det aller meste av ressursene vi bruker, brukes på nytt, lages om, og aldri går ut av kretsløpet. Til neste år vil vi samarbeide med idrettslag om flergangsbruk. Vi vil også lage detaljerte tiltakslister, både for privatpersoner og politiske parti.