Kvinner i kamp: Marta Breen (t.v) kom i kontakt med tegneserieskaperen Jenny Jordahl da de jobbet sammen med boka F-ordet. Samarbeidet har blitt til hele fire bøker.

Kvinnekamp med pennen i hånda

Forfatter Marta Breen og tegneserieskaper Jenny Jordahl har begge brennende lidenskap for likestilling og rettferdighet.

Publisert Sist oppdatert

Med ulik bakgrunn, men samme kampsak har Breen og Jordahl funnet et godt samarbeid. De siste tre årene har de gitt ut fire bøker som alle omhandler hvordan kjønnene blir og har blitt behandlet. Deres nyeste bok Kvinner i kamp - 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap kom 8. mars i år, og har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er tydelig at duoen har mye på hjertet og god dynamikk når de formidler viktige temaer som kjønnsroller, skjønnhetspress og rettigheter. De to jobber mye hver for seg med tegning og tekst, men møtes i blant for å gå gjennom manus.

Fakta

Kvinner i kamp: 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap

• Utgitt 8. mars 2018 av Cappelen Damm

• Skrevet av Marta Breen og illustrert av Jenny Jordahl

• En innføring i feminisme i lys av #metoo og 40-årsmarkeringen av likestillingsloven

Kilde: Cappelen Damm

– Vi får så mange ideer hver gang vi møtes at det er best å ikke treffes for ofte, sier Breen.

Utålmodig ildsjel

Breen har jobbet mesteparten av sitt voksne liv som journalist og forfatter, en vei hun har valgt uten hjelp fra noen utdanningsinstitusjoner. Hun kjente aldri noen dragning mot det akademiske miljøet, til tross for at mange i hennes aldersgruppe har tatt utdannelser. Selv tror hun at det kan ha noe med miljøet og familien hun vokste opp i å gjøre.

– Foreldrene mine var med i AKP(m-l), og i det miljøet sto ikke akademia så høyt i kurs. Jeg var nok litt for rastløs og utålmodig til å studere da jeg var i begynnelsen av 20-åra. Jeg ville bli lest av mange med én gang, ikke bare av en professor på universitetet, sier hun.

Etter videregående gikk hun et år med teater på Romerike folkehøyskole før hun begynte å jobbe. Hun startet arbeidslivet med å jobbe i barnehage, før hun prøvde seg som servitør og postbud.

– Deretter arbeidet jeg som frilansjournalist i et par dameblader, før jeg greide å klore meg fast i Dagbladet. Mens jeg jobbet der begynte jeg å skrive på den første boka mi, Piker, vin og sang, som tok for seg historien om kvinner i norsk pop og rock.

Feministduoen blir til

Boken, som ble gitt ut i 2006, skulle vise seg å bli den første av ti bøker. Alle tar for seg temaer hun vil belyse i samfunnet. Gjennom bøkene og tekstene sine har hun blitt en sterk stemme for feminismen i Norge. Fire av bøkene har hun laget i samarbeid med tegneserieskaper Jenny Jordahl, som hun kom i kontakt med i arbeidet med boken F-ordet, en bok der Madeleine Schultz er medforfatter.

– Madeleine og jeg hadde lagt merke til Jennys tegneserier gjennom noen morsomme oppslag i Aftenposten og vi tre fant umiddelbart tonen da vi møttes. Selv hadde jeg hatt lyst til å jobbe med tegneserier i lang tid, men ettersom jeg ikke kan tegne stoppet det opp. Så for meg har samarbeidet med Jenny vært en drøm som har gått i oppfyllelse.

Livet blant dyrene Jordahl gikk tegning, form og farge på videregående og ble anbefalt å søke seg videre innen grafisk design på Westerdals eller Kunsthøgskolen i Oslo. Sistnevnte kom hun inn på som 19-åring, og gikk ut med en bachelor i visuell kommunikasjon.

– Det var en ganske surrete utdannelse, så jeg følte meg ikke spesielt rusta for arbeidslivet etterpå. Jeg gikk arbeidsledig i noen måneder, og fylte dagene med å lage små selvbiografiske tegneserier.

Tegneserien med navnet Livet blant dyrene har blitt etablert gjennom bloggen med samme navn og har etter hvert også havnet i Aftenposten. Siden hun begynte å lage seriene har Jordahl hatt flere samarbeid og jobbet som designer, illustratør og forfatter. Hun begynte å ta de små jobbene hun kunne finne og hadde freelance-oppdrag som grafisk designer for Naturvernforbundet, Spire og andre ideelle organisasjoner.

– Det var en veldig givende tid, selv om jeg ikke alltid var sikker på om jeg kom til å greie å betale husleia.

Politisk oppvåkning

Etter hvert fikk Jordahl jobb i et designbyrå og ble senere art director i TV 2. Hun trodde det var grafisk designer hun skulle bli, men ble lei av å lage reklame for andre og ville heller gjøre noe hun fant mer meningsfylt. I motsetning til Breens oppvekst var ikke politikk og feminisme viktige tema i Jordahls barndomshjem. Da hun jobbet i TV 2 begynte tyngre tema å bli belyst i tegneseriene hennes. Hun tok opp saker som gikk på mediebransjen, forskjellsbehandling av kvinner og menn, samt trakassering på arbeidsplassen.

– Rundt dette tidspunktet gikk debatten om reservasjonsretten, og feministiske stemmer var tydelige i media og på internett. Dette førte til en politisk oppvåkning for meg. Jeg engasjerte meg i det feministiske miljøet, begynte å lage tegneserier i ulike aviser og ga etter hvert ut F-ordet sammen med Madeleine og Marta.

Kort tid senere sluttet hun i TV 2, satset alt på tegneseriene og jobbet freelance for organisasjoner hun støttet.

– Det har vært en kronglete vei med en del avstikkere, men nå har jeg vært med på å lage elleve bøker, så det gikk jo bra!

Ettertraktet i utlandet

I tiden etter utgivelsen på selveste kvinnedagen har rettighetene til boken blitt kjøpt opp av en god håndfull land, deriblant USA, Albania, Sverige, Frankrike og Italia. Ifølge forlaget Cappelen Damm skal det i mange land ha vært en heftig budkrig om rettighetene til boken.

Mange er også interesserte i den grafiske boken om kvinnekampens historie, som i likhet med boken 60 damer du skulle ha møtt, er et samarbeid Breen og Jordahl har med foreningen Leser søker bok. Tanken er at bøkene skal være lett tilgjengelige for alle typer lesere, og ikke inneholde fremmedord og kompliserte setninger.

– Det er en litterær, demokratisk tankegang vi liker godt. Målet med prosjektet vårt er jo å nå bredt ut med viktige historier, sier Breen.

Gjennom de fengende tegneseriene og historiene sprer de to kunnskap om likestillingens historie, men også om hvordan det står til med saken i dag.

– Mange tror at den feministiske kampen er et tilbakelagt stadium i vestlige land, men dessverre ser vi at rettigheter kan bli tatt fra deg igjen. Det er fremdeles stor forskjell på samfunnets forventninger til jenter og gutter, kvinner og menn, mødre og fedre.

Powered by Labrador CMS