Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Vennskapets brus eller unødvendig rus? image

Vennskapets brus eller unødvendig rus?

Det er delte meninger om at alkohol i fadderukene er problematisk eller ikke. Alkohol kan føre til at man enklere sosialiserer med hverandre, men også at enkelte føler seg utafor.

[ image ]
Foto: Jon Danielsen
Bourelle er skeptisk til at universitet skal våke for mye over studentene.

Julien Bourrelle, foredragsholder og forfatteren bak The social guidebook to Norway - An illustrated introduction, samt oppfølgeren Friendships and relationships, har gjennom bøkene sine gitt sitt syn på den sosiale dynamikken her til lands. I disse utgivelsene skriver Bourrelle blant annet om det han kaller sosiale bobler, og ifølge ham er fadderukene er nettopp en slik boble.

– Fadderuke er en av de beste boblene å være med i som ny student. Mange nordmenn skaffer seg venner for livet under fadderukene, sier Bourrelle.

Han sier at dersom studentene vil drikke, så må de få lov til det. Dermed er han også skeptisk til om studentene trenger å bli passet på av universitetene. Bourrelle mener for eksempel at et forbud mot alkohol vil skape motsatt effekt.

– Forbud gjør ofte at man vil ha enda mer av det som er ikke er lov. Om studentene vil drikke, la de drikke og ha det bra. Jeg synes ikke at studentene trenger et universitet som tar ansvar for dem. Man er jo voksen når man er på universitetet.

God hensikt, men feil innhold

Student Wivi Amundsen mener derimot at antallet alkoholholdige arrangementer i fadderukene bør begrenses, slik at de som ikke trives på disse arrangementene likevel kan være med på brorparten av det som foregår. Hun deltok i år på sin andre fadderuke, og skrev i den forbindelse et meningsinnlegg til Adresseavisen der hun kritiserte det overdrevne fokuset på alkohol.

– Hvis nesten alle drikker, så kan det føre til at noen få sitter alene i en krok med mobilen i hånda. Men jeg sier likevel ikke at man skal kutte ut fadderukene, forteller Amundsen.

I utgangspunktet er Amundsen for fadderuker, fordi hun synes hensikten er god. Samtidig mener hun at fadderopplegget ikke favner alle, og at festingen heller bør komme på et senere tidspunkt.

[ image ]
Foto: Torstein Olav Eriksen
"KRITISK: Student Wivi Amundsen mener alkohol ikke er det beste middelet for å bli kjent med nye mennesker."

– Jeg har selv opplevd at når jeg møter folk som har drukket en del, så er det ikke de samme menneskene jeg møter på universitetet etterpå. Hvis man blir kjent med hverandre i en fadderuke med stort fokus på alkohol, så kan man kanskje få et litt falskt bilde av hvem en egentlig omgås med.

Amundsen understreker at dette er hennes opplevelse av fadderperioden, men forteller at det viktigste er å lytte til de som mener at det er for mye fokus på fest og alkohol.

– Det er nok en liten andel studenter som ikke tør å ytre seg og som opplever drikkepress. Når man skal bli kjent med andre mennesker, synes jeg ikke fokus på alkohol er den beste måten å gjøre det på, sier Amundsen.

Noen opplever drikkepress

Prosjektleder Maren Kronlund for Sit-tiltaket Lykkepromille mener i likhet med Amundsen at drikkepresset i fadderperioden er for stort. Hun mener at det ikke nødvendigvis handler om å drikke mest, men at det forventes at det drikkes alkohol i alle sammenhenger.

– Aktivitetene må stå i fokus, ikke alkoholen. Man må legge det opp slik at det også føles naturlig å ikke drikke, mener Kronlund.

Hun påpeker at det absolutt skal være lov til å drikke alkohol, men at man må være bevisst på hvilken rolle man har som fadder, og hva slags press man kan påføre andre uten å vite det.

– Å ha egne fadderuker for de som ikke drikker alkohol er en dårlig ide, da dette fører til et stort skille mellom de som drikker og ikke drikker. Vi må heller se på hvordan vi kan endre de fadderukene slik de er i dag, sånn at de blir mer inkluderende, sier Kronlund.

[ image ]
Foto: Jesper Nohr
"ANSVAR: Prosjektleder Maren Kronlund i Lykkepromille og leder Ragnhild Karlsen Dalslåen i Velferdstinget mener begge at faddere har et stort ansvar for sine nye medstudenter. "

Hun er enig med Amundsen i at fadderukene er et kjempebra tiltak, men at de er lagt opp slik at mange kan føle seg ekskludert.

– Fadderukene passer ikke for alle slik den legges opp i dag. Noen kan føle seg ensomme, sier Kronlund.

Leder Ragnhild Karlsen Dalslåen i Velferdstinget påpeker på en annen side at det er forskning som viser at de som deltar på fadderuka har flere fortrolige venner, og trives bedre på studiet. Dette kommer fram av studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) fra 2014.

– Velferdstinget jobber ikke direkte med fadderuka, men støtter prosjektet Lykkepromille. Generelt tror jeg det er for lite fokus på ensomhet under studietiden fordi det er tabu, forteller Dalslåen.

Dalslåen forteller at Velferdstinget får gode tilbakemeldinger fra Sit og Shot, noe som gir dem et grunnlag for å se på hva som kan forbedres i studentbyen.

– Samtidig tror jeg mange tenker for mye på det negative. Mye hadde ikke skjedd i Trondheim om det ikke var for studentene. UKA, og aktivitetene i Høgskoleparken, for eksempel, sier Dalslåen avslutningsvis.

Ensomhet er ingen bagatell

Selv om Kronlund mener at faddere har et stort ansvar, mener hun også at institusjonene har ansvar for et inkluderende studiemiljø. Blant tiltakene som settes inn mot drikkepress og ensomhet trekker hun frem Lykkepromille sine foredrag til linjeforeningene og Sit sine kurs.

– Jeg mener det er viktig å ikke bagatellisere, men normalisere ensomhet. Det er lov å ha det kjipt i blant, det er naturlig. Studietiden blir ofte skrytt opp i skyene, slik at man har en forventning om at alt skal bli rosenrødt. Da er det lett å føle seg nedfor når alt ikke går etter planen, sier Kronlund.

Også Amundsen mener at faddere har et stort ansvar for sine nye medstudenter.

– Jeg tenker jo at når man stiller som fadder i en linjeforening så har man som mål, forhåpentligvis, å få samlet studentene på best mulig måte. Derfor synes jeg at faddere bør være en slags rollemodell, og da er det viktig at studentene følges opp og tas kontakt med, sier Amundsen.

Ikke fadderukenes midtpunkt

Å opprettholde kontakt med de man studerer sammen med etter at den sosiale boblen i fadderukene opphører er ifølge Bourrelle en måte å bygge langvarige vennskap på. Han er ikke enig i at alkoholen er fadderukenes midtpunkt, men heller noe studentene selv velger.

ALKOHOLHOLDIGE ARRANGEMENTER I FADDERUKA HOS ET UTVALG LINJEFORENINGER VED NTNU

  Sanctus Omega Broderskab: 8 av 17

  Arkitektstudentenes Broderskab: 7 av 13

  Janus Linjeforening: 6 av 14

  Linjeforeningen Erudio: 7 av 16

  Linjeforeningen Leviathan: 11 av 20

Antall arrangementer som involverte alkohol er basert på informasjon fra talspersoner i linjeforeningene eller ut fra ordlyden på arrangementene beskrevet i fadderprogrammene.

– Jeg vil ikke si at det er fokus på fest og alkohol. Studentene er glade og de vil feste, gjerne med noe å drikke. Det er ikke et fokus, det er jo det studentene selv vil. Jeg synes at dette er bra, men jeg ber for eksempel alltid de som organiserer mine foredrag om at studentene ikke skal komme kravlende inn i auditoriet, sier Bourrelle.

Bourrelle mener at nordmenn generelt slapper mer av når de drikker, selv om det ikke er nødvendig for studenter å drikke så mye at de ikke husker hva som skjedde dagen derpå.

– Når man drikker forsvinner alle de rigide sosiale normene, og nordmenn er plutselig komfortable med å begynne å prate med ukjente, å stå litt nærmere folk, å smile til ukjente, og til å invitere andre til å treffes igjen, forteller Bourrelle.

Amundsen på sin side synes det blir feil å si at alkohol må til for at man skal kunne slippe seg løs.

– Jeg synes heller synd på vedkommende som trenger alkohol for å tørre å åpne seg. Man kan ha det like gøy uten alkohol, og de som er enig med meg i dette savner at man kan møtes uten at alkohol må være tilstede, sier Amundsen.

Maren Kronlund er tidligere medlem av Studentmediene i Trondheim.