Konsertarrangører kan ikke la knebling passere

Noen av likhetene er ganske lette å komme fram til. De er begge giganter innenfor musikkverden, og har regjert sine respektive sjangre. De har begge vunnet over hundre priser for sine kunstneriske verk over årene. I Kendrick sitt tilfelle fikk han i år en Pulitzer under beltet for å ha fanget kompleksiteten i det afroamerikanske livet i sine tekster på DAMN. Med dette ble Kendrick notert i historiebøkene som den første innenfor populærmusikken til å motta den respekterte utmerkelsen. Men de to har også en mindre positiv fellesnevner.

Denne sommeren har en ulmende ukultur begynt å vise seg på konsertarenaene. Da Under Dusken var på Øyafestivalen i år for å dekke Kendricks konsert, fikk vi en melding fra konsertarrangørene om at pressen var nektet tilgang til fotograven. Det var heller ikke tillatt å ta profesjonelle bilder under konserten. Begrunnelsen fra managementet til rapperen var tynn, og den samme som vi har hørt ved andre anledninger. Artisten mener at konserten er for fanskarens mobilbilder til sosiale medier, og at de eneste tilatte profesjonelle fotografiene er managementets egne. Eksakt de samme argumentene kom Britneys mellommenn med da hun spilte på Telenor Arena i sommer, for ikke å nevne et titalls andre store internasjonale artister som har gjestet Norge det siste året.

Vi valgte å ignorere denne begjæringen. Med ingen fotograv, og en moshpit om vedvarte gjennom hele konserten, ble det dog et bilde med lavere kvalitet enn vi skulle ønsket. Når en fersk Pulitzer-vinner tramper ned på pressefriheten på denne måten er det på sin plass å stille spørsmålet om han faktisk fortjener prisen. Dette er ikke et forsøk på å tilfredsstille tilhengerne, men heller å kneble journalistene og kontrollere omtalen artistene får. Om denne ukulturen vedvarer er det ikke kun den negative omtalen som forsvinner, men all omtale overhodet. Det er ikke til gevinst for verken artistene eller fansen.

Dette må ta en slutt. Konsertarrangørene må tørre å sette konsekvenser til hjemmelløse begjæringer om fotoforbud. De kan ikke legge seg flate for å massere egoene til de store artistene. Ellers kommer de til å ende opp med mindre og mindre pressedekning, og dermed miste sin relevans. Artistene må ha litt bein i nesa, og kunne tåle negativ omtale i blant, som er en smal pris å betale for overveldende god omtale til vanlig. Kendrick med sin Pulitzer og sitt image burde gå fram som et prakteksempel, og ikke som en feiging uten ryggrad. All respekten han har opparbeidet seg hos meg henger i en tynn tråd etter denne sommeren.