Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Mot yrkeslivet i ekspressfart image

Mot yrkeslivet i ekspressfart

Mens studenter må spare for å betale ned studiegjelda, sitter lærlinger med jobb og mulighet for hus og bil. Kanskje du har gått glipp av noe?

Halvparten av elevene som begynner på videregående velger nå en yrkesfaglig retning. Elevene på automatiseringslinja på Strinda videregående forbereder seg til yrkeslivet. Matilde Johnsen (18) ser for seg en framtid i fiskeoppdrett og Vegard Iversen (18) tenker seg inn i matindustrien. De er ikke alene om å velge yrkesfag framfor studiespesialisering.

– De mente jeg var for smart for det her

Begge elevene er uenige i at yrkesfag representerer de med lave karakterer. Johnsen ønsket å jobbe mer praktisk enn det man gjør på studiespesialisering.

– Jeg var skoleflink og lei av skole, forteller hun.

– Det var litt tilfeldig at jeg havna her, men med automasjon kan jeg både jobbe praktisk og være kreativ.

Johnsen hadde et snitt på 5,3 da hun gikk ut av ungdomsskolen. Andre fortalte henne at hun var for smart til å gå yrkesfag. Dette er noe som Iversen kjenner seg igjen i. Likevel, til tross for slike kommentarer, er han trygg på valget han har gjort.

– Jeg hadde også et ganske høyt snitt etter ungdomsskolen. Vennekretsen min mente da at det var tullete av meg å begynne her. De mente jeg var for smart for det her. Det har vært litt smålig mobbing fra kompiser siden jeg går yrkesfag, men fra familie har jeg alltid fått støtte, sier Iversen.

Kun 15 av 45 fikk plass

Faglærer ved elektro på Strinda, Marius Holthe, beskriver sine elever som modne, unge mennesker som har gjort bevisste valg.

– Hver mandag starter vi dagen med å prate om arbeidsmoral og arbeidsmiljø. Elevene får innsikt i hvordan man oppfører seg på jobb.

Strinda legger opp til at elevene skal lære seg de samme maskinene som de kommer til å møte ute i arbeidslivet. Holthe viser stolt fram en transmitter til en halv million kroner. Han påpeker at regjeringens satsing på yrkesfag er merkbar. Når elevene kommer ut i arbeid vil de nyte godt av av alle maskinene de har boltret seg i. På Johnsens og Iversens kull fikk kun 15 av 45 søkere skoleplass. Nesten alle som fullførte i fjor fikk lærlingplass.

– 13 av 14 elever som gikk ut i fjor har fått lærlingplass. De går til firmaer som Tine, Orkla, Equinor og Nidar, forteller Holthe.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnessen
Godt arbeidsmiljø: Kontaktlærer Marius Holthe har bygget arbeidsrommet med elevene sine.

Det sosiale

Det kommer tidlig fram at det er et godt miljø i klassen. At de er så få elever kan være en faktor.

– Det er et flott miljø her på automatiserings-linja. Når vi er så få, blir man nødt til å være venn med de man har, forklarer Johnsen og kikker smilende mot arbeidsrommet.

Linja klarer å kombinere det sosiale og det faglige. Elevene skal ha det gøy. Johnsen forteller at de gleder seg til neste ukes smoothie dance competition.

– Elevene skal sykle på en dansematte som gir strøm til en smoothiemaskin. Den som klarer å produsere mest smoothie vinner. Om noen uker skal de bygge en robot til sumobryting-turnering, sier Holthe engasjert.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnessen
Ved hjelp av en dansematte skal denne sykkelen lage smoothie når det dukes til konkurranse.

Ønsker å forbedre verden

Johnsen forteller ivrig om alle mulighetene man har med automatisering. Hun mener at mange går yrkesfag fordi de er opptatt av teknologisk utvikling.

– En av grunnene til at jeg går her er at jeg er veldig miljøbevisst. Jeg vil gjøre en forskjell, og her får jeg bidratt mer enn om jeg for eksempel skulle ha starta en facebook-gruppe eller skrevet noe på reddit, sier hun.

Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har bidratt med millioner av kroner til ny miljøvennlig teknologi. I 2017 delte de blant annet ut hundre millioner kroner til prosjekter som fremmer bærekraftige løsninger.

Johnsen tenker seg om og fortsetter smilende. Hun mener at hun kan bidra til at industrien tyr til mer miljøvennlige løsninger, for eksempel i produksjonsfasen.

– Skal man forandre verden, må man få gjort noe selv. Det ikke er vanskeligere enn det, konstaterer hun.

– I Trondheim er det ikke sikkert vi får jobb. Vi må nok flytte på oss for å få noe fast. Det er ikke så mye industri her.

Slik er livet som lærling

I noen yrker er man så og si garantert arbeid etter videregående. Lærlingen Tom Erik Bekkavik (20) kan fortelle at alle i hans kull fikk seg lærlingplass i Trondheim, utenom én som flyttet til Åfjorden av eget ønske.

Selv har Bekkavik valgt å bruke pengene han har tjent som lærling på å kjøpe bil. Bekkavik tar med seg journalistene, i sin skinnende røde sportsbil, opp til utsikten ved Byåsen. Som lærling har man større økonomisk frihet når man skal prioritere fritid og hobby.

– Det blir Carlsberg i glassflaske på meg, sier en lattermild Bekkavik.

– Den lønna er veldig, veldig grei å ha. Realistisk sett kan jeg kjøpe leilighet om fire år, men akkurat nå har jeg mest bruk for bilen min.

Tjueåringen virker å ha taklet overgangen til jobblivet godt. Han står opp seks hver dag, hopper i bilen med arbeidsklærne på, og starter arbeidet sitt. Det å stå opp så tidlig er ifølge han selv lite problematisk.

– I starten var det en tung overgang, med tanke på at man ikke er vant til å gjøre så veldig mye. Heldigvis gjorde bakgrunnen min fra svømming det hele mye lettere. Kroppen min vet at nå er det jobb. Så kommer jeg hjem og da tar jeg en liten blund, og gjør hva jeg vil.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnessen
Tom Erik Bekkavik (20) har et halvt år igjen av lærlingtiden, null studielån og en helt ny sportsbil.

Sikker på å få jobb

Bekkavik ser for seg å fortsette å jobbe med elektronikk om ti år. Dagdriver blir han nok ikke med det første. Trondheim går gjennom en stor utvikling nå og det bygges rundt omkring i byen. Ifølge ham selv er han med på å muliggjøre det nye energisamfunnet.

Selv om han trives som elektriker kommer han til å videreutdanne seg. Han erkjenner at man på et punkt ikke kommer til å utvikle seg hvis man bare er i praksis. Bekkavik ønsker å utvikle ferdighetene sine mer for å gjøre nye arbeidsoppgaver. Å kombinere praksis og teori tror han er en styrke på arbeidsmarkedet i Trondheim.

– Jeg er veldig sikker på å få jobb her i Trondheim. Jeg tror ikke at jeg hadde vært like trygg om jeg hadde studert, for studentene spisser seg veldig inn på forskjellige felt sånn at mye lukes bort. I kontrast er elektrikerfaget et veldig bredt felt med mye potensial for enkel videreutdanning.

Å begynne å studere blir nok heller ingen utfordring for Bekkavik. Jobben har lært ham punktlighet og han mener at hver dag blir en slags «daily grind», noe han også trives med.

– Det er lite sosiale grenser i håndverker-miljøet, men det viser bare at vi er en stor kompisgjeng. Det er vanskelig å ikke bli inkludert på en sånn arbeidsplass. All tullingen gjør hverdagen lettere, og du gleder deg til å komme på jobb.

Lite med fordommer

Bekkavik vokste opp i en studentby. Sosialt sett merker han lite til at han har valgt en litt annen vei. Den unge mannen forteller om en familie frelst av elektrikerfaget, samt venner som liker tanken på at de har en handy kar i gjengen. Han kommer kun på et tilfelle hvor han har kjent seg litt annerledes.

– Den gangen jeg vimsa meg inn på en studentfest var jeg ikke så veldig populær, akkurat. Det var litt arroganse inne i bildet. Men kompisene mine snakker sjeldent om studentene.

Kun én av kompisene til Bekkavik synes det er rart å låne store summer uten garantert jobb.

– Det handler i bunn og grunn om respekt. Alle bør gjør det de har lyst til, prøve nye ting og nye veier.

Erna på farta svarer

[ image ]
Foto: Philip Tinius Hansen Crome (privat)
Statsminister Erna Solberg synes det er en god utvikling at stadig flere velger yrkesfag.
På vei fra møtet med elevene på Strinda vgs, treffer vi på statsminister Erna Solberg. Regjeringen har satset millioner på yrkesfag de siste årene og ønsker å legge til rette for at stadig flere går en trygg framtid i møte.

– Jeg synes det er en god utvikling at flere velger yrkesfag. Vi har satset på det, og det skal vi fortsette med, kan statsministeren fortelle på vei mot Tyholttårnet.

Eksempler på denne satsingen er for eksempel det økte lærlingtilskuddet, som har til hensikt å gjøre det finansielt lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.

En framtid i Trondheim

Framtidens jobbmarked kan være kilde til bekymring for mange studenter. Det lånes hundretusener, retninger prioriteres, men få vet hvor tiden på NTNU faktisk vil bringe dem. I kontrast skildrer Tom Erik Bekkavik Trond-heim som et flott sted å bli værende for å jobbe. – Byen er i utvikling og det er mye som skjer på veier, bygninger, og over alt egentlig. Trondheim trenger håndverkere.

Ingen er fri for framtidens usikkerhet, men det er slående hvor mye trygghet det oser av intervjuobjektene våre. Vegard Iversen og Matilde Johnsen er begge innstilt på å flytte for å jobbe i industrien. Vestlandet har mer å by på i den forstand. Denne realiteten ser ikke ut til å prege førstnevnte:

– Jobb ender vi nok opp med hele gjengen, gitt. Det er flinke folk her, sier Iversen rolig.