Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Metoo-knapp, flyktninger, og positiv særbehandling image

Metoo-knapp, flyktninger, og positiv særbehandling

Torsdag ble det avholdt studenttingsmøte. Blant sakene oppe til diskusjon var Shot 2018, integrering og inkludering av flyktninger i høyere utdanning, og positiv særbehandling på NTNU.

I tillegg til disse tre hovedpunktene ble det også innstilt to studentrepresentanter til skikkethetsnemnda, som skal sørge for at skikkethetsvurderinger av studenter utredes ved behov. En kvinne og en mann ble valgt inn som representanter i nemnda.

Trivsel og trygghet for både studenter og ansatte

Ved NTNU var det omtrent 8000 heltidsstudenter under 35 år som svarte på Shot-undersøkelsen, noe som vil si 37 prosent av studentmassen.

Studenttinget vil at det skal jobbes aktivt for at studentene svarer på undersøkelsen, og at NTNU skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og Sit om forebyggende tiltak for å bedre studenters psykiske helse.

I forbindelse med trivselsundersøkelsen ble NTNUs såkalte «metoo-knapp» diskutert. Det er en digital meldingsknapp som både studenter og ansatte kan bruke for å rapportere seksuell trakassering. Varslingssystemet skulle vært ferdig per nå, men er altså ikke klart ennå.

Studenttinget mener at varslingssystemet skal være tospråklig, skal ivareta varslerens anonymitet, og sørge for en forsvarlig prosess som ivaretar alle involverte.

Les også: Shot-undersøkelsen 2018

Inkludering av flyktninger i høyere utdanning

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
Arbeidsutvalget la fram forslag for å i større grad inkludere og integrere flyktninger i høyere utdanning. Debatten dreide seg først og fremst rundt flyktninger, men også om internasjonale studenter.

– Vi har sett at mange flyktninger som kommer til Norge har vært i eller har fullført høyere utdanning i sitt hjemland. Mange sitter med kompetanse som de ønsker å utvide eller ta i bruk, sa saksbehandler Felipe Garcia.

Under diskusjonen ble det påpekt at internasjonale studenter kan ha språkkunnskaper som flyktninger ikke har, og at man bør skille de to gruppene fra hverandre ettersom de representerer ulike behov.

– Flyktninggruppen som kommer nå er generelt høyt utdannet. I tillegg har mange flyktninger store traumer, og det gjør at de skiller seg fra den internasjonale studentmassen som kommer til Norge og NTNU. Så det at man blander de to gruppene er problematisk, sa Ida Johnsen Ingebrigtsen.

Å kartlegge kompetanse blant flyktninger som kommer til Norge skal derimot skje på nasjonalt nivå, og er dermed ikke noe NTNU eller andre universiteter er ansvarlige for. Likevel må tiltak iverksettes lokalt og sentralt som en inngang til studier og arbeid i akademia, ifølge Studenttinget.

Studenttinget mener blant annet at det bør arbeides for å bidra til inkludering av flyktninger i den akademiske kulturen ved NTNU, og at alle fakulteter på NTNU skal tilby minst ett engelskspråklig bachelorprogram innen 2021.

Kan positiv særbehandling være negativt?

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
Noe av det som var oppe til diskusjon i forbindelse med kjønnspoeng og kjønnskvotering var den potensielle verdien av slike tiltak. Flere var av den oppfatning at kjønnsbalanse kan og vil skape tilrettelegging i arbeidsmiljøet.

– Det er viktig å tenke trivsel etter at man er ferdig studert, at man oppnår balanse i yrkeslivet etter at man er ferdig med utdanningen, sa Oskar Dale.

Videre ble det diskutert hvorvidt kjønnspoeng fører til at mindre kvalifiserte kandidater får studieplass framfor de bedre kvalifiserte. Adrian Heyerdahl mente at en liten forskjell i snitt ikke er like negativt for kandidatenes utdannelse som et ubalansert sosialt klassemiljø vil være.

Kvotering og kjønnspoeng for menn ble også diskutert, spesielt innenfor helsesektoren. Ingebrigtsen var usikker på om pilotprosjektet Guttedagen i helse kan skape ønsket effekt med tanke på rekruttering.

– Guttedagen favner kanskje ikke like godt, fordi det ikke er snakk om såkalte høystatusyrker. Slik er det for jenter og teknologi gjennom Ada [Jenteprosjektet Ada, som bidrar til å rekruttere jenter til teknologifag, journ.anm.]. Det er viktig med flere tiltak og det bør være en guttedag, men det vil bli vanskelig å få like stor uttelling som med Ada, mente hun.