Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article 1,5 milliarder til forskning og høyere utdanning image

1,5 milliarder til forskning og høyere utdanning

Regjeringen vil over de fire neste årene bruke større deler av statsbudsjettet på teknologiløft, utvikling- og forskning i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), sier i en pressemelding til Under Dusken at bevilgningen skal bidra til en bærekraftig velferdsstat, vekst i verdiskapning, omstilling i norsk økonomi og gjennomføring av det grønne skiftet.

– Regjeringens offensive satsing på utdanning, forskning og innovasjon styrkes gjennom å fortsette med langsiktig satsing de neste fire årene. De gode tidene må brukes aktivt, forteller Nybø. De tre områdene man skal bruke mer penger på de neste fire årene er:

  • Teknologiløft: 800 millioner kroner.

Her ønsker regjeringen å satse på industrielle og muliggjørende teknologier, IKT forskning- og sikkerhet, studieplasser innen teknologi, teknologi for det grønne skiftet, og teknologi for å effektivisere offentlig sektor.

  • Fornyelse og omstilling i næringslivet gjennom forskning og utvikling: 450 millioner kroner.

Fokusområder innenfor dette vil være basisbevilgning til tekniske- industrielle institutt, forskerutdanning for det nye næringslivet, næringsrettet forskning, forskningsbasert innovasjon og tiltak for å øke kommersialiseringen i næringslivet.

  • Kvalitet i høyere utdanning: 250 millioner kroner

Satsingsområder som vil være aktuelle her er styrking av nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, tiltak for bedre og mer praksis, samt bevilgning av midler til læringsarealer.

– De fremtidige arbeidstakerne er studentene. Det er derfor viktig at studentene selv opplever høyere utdanning som meningsfullt, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Planen er blitt justert siden den først kom i 2014. Den revideres hvert fjerde år, som følge av politiske og samfunnsmessige endringer. Perspektivet for denne gangen er mer langsiktig (2019-2028), hvor mål og innsatsområder skal konkretiseres i løpet av de neste fire årene.

– Den reviderte langtidsplanen viderefører de tre overordnede målene som vi bygger på: Styrke Norges konkurransedyktighet og innovasjonsevne, møte samfunnsutfordringer og utvikle gode fagmiljøer, sier Nybø.

Det gjøres også revideringer i de langsiktige prioriteringene, blant annet ved å legge til en ny prioritering: Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden.

– I et bærekraftig samfunn må forskning og utvikling stå sentralt. Vi må ha kunnskap for å kunne gjøre gode valg for å opprettholde velstand og velferd, ta vare på kloden, og verne om frihet og demokratiet. Det er bakgrunnen for denne reviderte langtidsplanen, sier Nybø

Midlene bevilget til forskning og utvikling vil i statsbudsjettet for 2019 beregnes til å utgjøre 1.02 prosent av bruttonasjonalprodukt, hvilket betyr 481 millioner kroner.

Satses ikke nok

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen savner mer håndfaste satsinger på kvalitet i høyere utdanning.

– Høyere utdanning for sammenlignet med resten av satsingene i langtidsplanen 1 milliard kroner mindre enn forskning- og utvikling og teknologi, sier han.

Mikalsen mener regjeringen kunne ha lagt til rette for mer deltakelse av studenter i forskning.

– NSO hadde forventet større kobling mellom studenter og forskning. Dette er noe Nybø må komme med løsninger på, sier han.

Randgaard Mikalsen stiller seg også kritisk til hvordan den langsiktige planen ikke legger fram planer om praksis i all høyere utdanning, noe alle studenter trenger mer av.

– Vi forventer at regjeringen stiller krav til alle institusjoner om styrking av eksisterende praksistilbud og opprettelse av et tilbud ved institusjoner som ikke har ved alle utdanninger. Praksis er en viktig arena hvor studenter lærer å anvende egen kunnskap, sier Mikalsen.