Kan miste deler av stipendet om du ikke fullfører en grad

Mandag den 8. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Studenter og ansatte ved NTNU raser mot den lite gjennomtenkte ordningen for stipend ved høyere utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringens forslag går ut på å endre stipendordningen i Lånekassen, som de fleste studenter har kjennskap til, slik at man får 15 prosent av omgjøringslånet etter å ha tatt en grad. I dag får studenter et omgjøringsstipend på rundt 40 prosent av hittil utdelt studielån etterhvert som man står på eksamen.

Det vil si at 25 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend på grunnlag av beståtte emner, mens 15 prosent av støtten kan gjøres om til stipend på grunnlag av fullført grad. I løpet av studietiden får man dermed bare 25 prosent av studielånet omgjort til stipend, selv om man står på alle eksamene. Hva så med de som bytter studieretning og blir sittende med ekstra gjeld, og hva med de som ikke har plass i budsjettet til at 15 prosent av stipendet blir utelatt til man er ferdig?

Iselin Nybø fra Venstre er minister for forsking og høyere utdanning.

Ifølge utdanningsminister Iselin Nybø skal den foreslåtte endringen føre til at flere fullfører påbegynt utdanning, og sier til VG at hun uroer seg over at så mange er innom høyere utdanning uten å ta en grad.

Siri Arnesen er valgt av studentene til NTNU-styret.

– Vi må se på helheten. Vi er på vei mot 11 måneders studiestøtte og vi bygger nye studentboliger. At vi sier at 15 prosent av studielånet kan gjøres om til stipend først etter at man har tatt en grad, gjør vi for å få flere enn seks av ti til å fullføre, sier Nybø.

Sindre Kristian Alvsvåg er leder for Studenttinget.

Ansatte ved NTNU viser misnøye

Anne Borg er prorektor for utdanning ved NTNU.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, sier hun, som staten og Kunnskapsdepartementet, er opptatt av at studentene fullfører studiene sine og avlegger grad. Etter Borgs vurdering er dette derimot feil virkemiddel.

– Dette slår spesielt dårlig ut for studenter som har startet på et studium, og av ulike grunner finner ut at dette studiet ikke er det rette for dem, fortsetter hun.

NTNU-styremedlem valgt av studentene, Siri Arnesen, reagerer også på forslaget og mener det først og fremst styrker skillet mellom de som fullfører og de som ikke klarer å fullføre, uten å ta hensyn til årsaken.

– Nye studenter må få lov til å velge feil. Denne ordningen kan gjøre at flere vil føle seg presset til å fullføre en utdanning de ikke ønsker, eller venter til de vet helt sikkert hva de vil. Samtidig er norske studenter allerede blant de eldste i Europa, og en slik ordning kan føre til at flere venter enda lengre før de starter, eller ender opp med å ikke starte i det hele tatt, sier Arnesen.

Slik hun leser forslaget ser det heller ikke ut til at årsstudium kvalifiserer til maksimalt stipend, noe hun mener ikke samsvarer med NTNUs uttalte mål om økt tverrfaglighet. Årsstudium kan være et godt første møte med høyere utdanning, eller en ypperlig mulighet til å bygge på graden sin. Den foreslåtte ordningen vil derfor komme i veien for å utforske andre fagfelt.

– Forslaget er ment som et tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Dersom vi setter rammer som sier at man må fullføre en hel grad for å få fullt omgjøringsstipend risikerer vi å miste gode kandidater fordi det ikke finnes rom for å utforske det man er nysgjerrig på, konstaterer Arnesen.

Allerede for høyt press

I lys av resultatet av Shot-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) hvor en stor andel av studenter opplever press, dårligere psykisk helse og økonomiske utfordring frykter man at forslaget vil ha motsatt effekt, nemlig at flere dropper ut av høyere utdanning eller lar vær å søke.

Leder for studenttinget, Sindre Kristian Alvsvåg, mener at presset studenter opplever i dag allerede er for høyt, og at trusler om økt gjeld ikke virker som en hensiktsmessig måte å få flere studenter til å bli bidragsytere i samfunnet etter endt utdanning.

– Andelen studenter som gjennomfører studiet bør øke, men gulrot er bedre enn pisk, sier Alvsvåg.

Også Arnesen mener at presset er høyt nok allerede.

– En endring som dette krever flere unntak for å sikre at det ikke medfører en urimelig belastning for de studentene som allerede er mest utsatt, herunder studenter som faller fra grunnet helsemessige årsaker, forteller Arnesen.

Prorektor for utdanning, Anne Borg, legger vekt på bedre kontakt med studentene og å jobbe for bedre studentmiljø.

– Jeg mener at vi må jobbe med andre virkemidler for å hindre frafall og styrke gjennomføringsgraden blant studentene. Ved NTNU skal vi nå se på ytterligere styrking av mottak og oppfølging av studentene tidlig i studieløpet, med utgangspunkt i at vi vet at vi har størst frafall første studieår. Vi skal vurdere mentorordning, som Studenttinget er opptatt av, i denne sammenhengen.

Ifølge Lånekassens nettsider vil den nye ordningen omfatte alle søkere som får støtte til høyere utdanning fra og med undervisningsåret 2019-20. Lån som er gitt til og med undervisningsåret 2018-19 vil bli gjort om til utdanningsstipend etter de reglene som gjelder i dag.

Powered by Labrador CMS